Slaget i Øresund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Slaget i Øresund
Konflikt: Karl Gustav-krigene
Slaget i Øresund
Dato 29. oktober 1659
Sted Øresund
Resultat
Nederlandsk seier, sjøblokaden av København brutt
Parter
Sverige Sverige Prinsenvlag.svg De forente Nederlandene
Danmark Danmark-Norge
Kommandanter
Carl Gustaf Wrangel
Klas Hansson Bjelkenstjerna
Henrik Gerdtsson
Jacob van Wassenaer Obdam
Witte de With
Pieter Floriszzon
Styrker
Første eskadre: 11 skip,
Andre eskadre: 10 skip,
Tredje eskadre: 12 skip,
Fjerde eskadre: 11 skip. Totalt antall kanoner: 1 605. Mannskap: 4 055 sjømenn og 2 423 soldater
Første eskadre: 11 skip med 374 kanoner,
Andre eskadre: 13 skip 514 kanoner,
Tredje eskadre: 11 skip med 382 kanoner. Totalt kanoner : 1 270 kanoner. Mannskap: 3 993 sjømenn og 2 200 soldater
Tap
4 skip
350 døde og 850 sårede.
2 skip
292 døde og 503 sårede.


Slaget i Øresund – også kjent som Sundslaget eller Øresundslaget – var et sjøslag i Karl X Gustavs andre danske krig. Slaget sto mellom den nederlandske og den danske flåten og den svenske flåten. Det sto 29.-31. oktober 1658, og endte med dansk-nederlandsk seier.

Bakgrunnen[rediger | rediger kilde]

Freden i Roskilde ble vedtatt den 27. februar 1658, men skulle ikke få lang varighet. Den 7. august samme år gikk Karl X Gustav og den svenske hæren i land på Sjælland. Målet var å utslette Danmark, både som rike og som navn. Til å begynne med gikk det bra for den svenske kongen. Kronborg festning falt, og etter hvert hadde han erobret større deler av Danmark, og København var under beleiring. Dette uroet den nederlandske ambassadøren i København. Nederland hadde store interesser i sjøfarten og handelen i Østersjøområdet. Nå var han engstelig for at denne handelsvirksomheten skulle bli styrt av en ganske uberegnelig svensk konge.

Nederlenderne handlet raskt. 7. oktober satte hele den nederlandske flåten seil og dro mot Danmark. Nitten dager senere kastet den anker nord for Øresund. Styrken var på 39 krigsskip og åtte troppetransportskip med soldater og forsyninger til det beleirede København. I alt førte flåten 1 278 kanoner, 4 501 sjøfolk og ett tusen soldater. Ved Ven i Øresund lå den svenske flåten og ventet; den var på 31 krigsskip og 14 bevæpnede handelsskip, med 1 838 kanoner og 1 149 mann.

Slaget[rediger | rediger kilde]

I grålysningen den 29. oktober lettet nederlenderne anker, i en fordelaktig og kraftig nordvestlig vind. Meningen var å gå rett inn til København. Karl X Gustav bivånet det hele fra Kronborg. Han hadde håpet at nederlenderne i siste øyeblikk ville snu og ta parti med svenskene, og at de ville hilse Kronborg med salutt. Så skjedde ikke, nederlenderne holdt seg tett opptil den skånske kysten og vekslet en kortvarig ild med festningen ved Helsingborg. Ved åttetiden nærmet de seg den svenske flåten.

Den nederlandske admiralen, Jacob Obdam, hadde på forhånd gitt ordre om at ilden skulle rettes mot fiendens rundholt og rigg. Taktikken var meget vellykket. I løpet av kort tid var mange av de svenske skipene blitt vanskelige eller umulige å manøvrere. Blant dem var linjeskipet «Victoria», der den svenske admiral Carl Gustaf Wrangel befant seg: Blev amiralskeppet Victoria uti ett hårdt fäktande i så måtto skamfilat och tillpinat att det varken fram, tilbaks, eller över stag gå kunde, helst medan dess mesanssprjöt mitt avskjuten var.

Wrangel måtte avbryte kampen, og flaggskipet drev hjelpeløst over mot Helsingør. Slaget raste over hele sundet nord for Ven, og svenskene hadde store tap. Noen skip hadde drevet på grunn langs skånekysten, og nederlenderne hadde bordet og erobret «Rose», «Delmenhorst» og «Pelikanen». «Morgonstiernan» ble senket med kanonild. På «Leoparden» var nesten hele besetningen på 153 mann satt ut av spill, og kapteinen satte skipet på grunn ved Ven.

Hollenderne hadde også tap. De svenske «Draken» møtte det jevnstore «Brederode», og med hjelp av «Wismar» senket de nederlenderen. Det nederlandske flaggskipet «Eendracht» var synkeferdig, og admiral Obdam måtte med båtsmannstol overføre seg selv og flagget til et annet skip.

Sør for Ven sank flere skip. I svenske dagboksopptegnelser står å lese at dagene etter slaget stakk flere toppmaster opp av overflaten her.

Etterspillet[rediger | rediger kilde]

Den svenske blokaden ble brutt, og nederlenderne gikk inn til den innestengte danske flåten i København. Denne hadde forsøkt å komme seg ut til slaget, men ble hindret av sterk motvind. Til klangen av alle Københavns kirkeklokker gled de ille tilredte hollenderne inn på havnen. Denne seieren var i virkeligheten sluttstrek for Karl X Gustavs krav på Danmark.

Denne hadde fulgt hele slaget fra Kronborg. Etterpå gikk han om bord i det ille tilredte flaggskipet «Victoria». Morgenen etter gikk det ordre om at alle sjødyktige skip skulle føres over til Landskrona.

Ved Ven ble det vindstille, og de svenske skipene ble liggende og drive. Admiralen beordret da at skipene skulle taues med rofartøyer inn under beskyttelse av Landskronas kanoner. Om morgenen den 31. oktober hadde de fleste skipene kommet i sikkerhet på denne måten. Da blåste det opp med kraftig vind fra sør. Danskene satte seil og kom over sundet til Landskrona. Noen svenske etternølere ble tvunget til å snu og flykte nordover. Men den svenske «Amarant» med 36 kanoner greide å holde de to danske «Hannibal» og «Graa Ulf», som til sammen hadde 86 kanoner, unna. Ved ankring i Landskrona gikk den svenske «Svärdet» på grunn, den fraktet da mange syke og sårede. «Svärdet» fikk kraftig slagside og sank med mange omkomne.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Sven Rosborn: Svenskkrigen i Danmark 1657-1660. Årsboken Limhamnia 1988. Limhamns museum.
  • Slaget i Öresund 1658. Utdrag fra Diariet holdt up på siöresan 1658 å flaggskeppet Victoria. Flottans Arkiv.