Skyttergravsfot

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Skyttergravsfot (også kalt livbåtfot) er en råtesykdom som kan angripe føttene til soldater hvis de står for lenge i våte skyttergraver. Spesielt under første verdenskrig, som er et av de beste eksemplene vi har på en skyttergravskrig, var det mange soldater som ble utsatt for denne sykdommen. Hele 115 000 tilfeller ble registrert. Der hendte det ikke sjelden at soldater sto i vann til langt oppover beina i flere dager i strekk. Ved andre verdenskrig ble det registrert 60 000 tilfeller.

Tilstanden oppstår når kroppsvev utsettes for en kombinasjon av fuktighet og kulde over lengre tid. Skyttergravsfot er ikke en frostskade, da temperaturen i vevet aldri synker under null grader, derfor dannes det heller ingen iskrystaller i vevet. Skyttergravsfot kan utvikles ved eksponering for fuktighet og kulde så raskt som på 6-8 timer, men det tar som regel lengre tid (over to døgn). Skyttergravsfot er en sykdom man bærer resten av livet.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Symptomer av skyttergravsfot er:

  • Kalde, våte føtter, etterhvert nummenhet.
  • Blek hud med dårlig sirkulasjon, langsom kapillærfylning
  • Ved oppvarming av føttene kommer smerter og hevelse.