Frostskade

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også: Hypotermi
Frostskade
Frostskade
Frostskadete hender
ICD-10-kode T33-T35
ICD-9-kode 991.0-991.3
DiseasesDB 31167
MedlinePlus 000057
eMedicine emerg/209  med/2815 Derm/833 ped/803
MeSH D00562

Frostskade (congelatio i medisinsk terminologi) er en medisinsk tilstand der lokale skader er påført hud og andre vev på grunn av ekstrem kulde. Frostskader får man mest sannsynlig i kroppsdeler lengst bort fra hjertet og som har store eksponerte flater. De første stadiene av forfrysning blir noen ganger kalt overflatisk forfrysning.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere klassifikasjoner for vevsskader forårsaket av ekstrem kulde, inkludert:

  • Overflatiske forfrysninger er overflatisk nedkjøling av vev uten cellulær ødeleggelse .[1]
  • Frostknuter er overfladiske sår i huden som oppstår når en disponert person gjentatte ganger utsettes for kulde
  • Frostskader involverer vevsskader.

Faser[rediger | rediger kilde]

Ved eller under 0 ° C (32 ° F), begynner blodårer nær huden å trekke seg sammen, og blod føres vekk fra ekstremiteter. Det samme kan også være et resultat av eksponering for sterk vind. Denne reguleringen bidrar til å bevare kjernetemperaturen i kroppen. I ekstrem kulde, eller når kroppen blir utsatt for kulde i lengre perioder, kan denne beskyttende mekanismen redusere blodgjennomstrømningen i enkelte områder av kroppen til et farlig lavt nivå. Denne mangelen på blod fører til slutt til forfrysning og dødt vev og hud i de berørte områdene. Frostskader er delt inn i fire grader. Hver av disse gradene medfører varierende grad av smerter.[2]

  • Første grad

Dette kalles overflatiske forfrysninger, og disse påvirker bare overflatehuden som er frossen. Innledningsvis medfører det kløe og smerte, og deretter utvikler huden hvite, røde og gule flekker og blir nummen. Området som er påvirket blir vanligvis ikke permanent skadet, siden kun hudens øverste lag er berørt. Noen ganger kan overfølsomhet for både varme og kulde oppstå.

  • Andre grads

Hvis forfrysningen fortsetter, kan huden fryse og stivne, mens det dype vevet ikke berøres og fortsatt holder seg mykt og normalt. Andre grads skader medfører vanligvis blemmer én til to dager etter at de blir forfryst. Disse blemmene kan bli harde og svarte, men ser vanligvis verre ut enn de egentlig er. De fleste av skadene leges på en måned, men området kan bli permanent ufølsomt for både varme og kulde.

  • Tredje og fjerde grads

Hvis området forfryser ytterligere, oppstår en dypere forfrysning. Muskler, sener, blodårer og nerver vil alle forfryse. Huden blir hard, føles voksaktig, og førligheten går midlertidig tapt, permanent i alvorlige tilfeller. De dype frostskadene resulterer i områder med lilla blemmer som blir svarte og generelt er blodfylte. Nerveskader i området kan føre til tap av følelse. Disse ekstreme frostskadene kan resultere i at fingre og tær må amputeres dersom området blir infisert med koldbrann. Hvis forfrysning har gått ubehandlet, kan fingre og tær falle av. [3]

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Hovedårsaken til frostskader, spesielt tredje grads, klær som ikke er tilpasset den effektive temperaturen(vindavkjølingseffekt). Andre faktorer kan være våte klær, fuktige omgivelser, dårlig blodsirkulasjon, fysisk form og individuell følsomhet for frost. Dårlig sirkulasjon kan være forårsaket av stramme klær eller støvler, tretthet, noen medisiner (sombeta-blokkere), røyking, alkoholbruk eller sykdommer som påvirker blodårene, for eksempel diabetes og perifer nevropati.

Mens ekstreme værforhold (kulde og vind) øker risikoen for forfrysning ser det ut til at enkelte individer og befolkningsgrupper er mer motstandsdyktige mot mildere former for forfrysninger, kanskje på grunn av lengre tids eksponering og tilpasning til kaldt vær og miljø. "Hunter's Response" eller Axon reflex er eksempler på denne type tilpasninger.

Eksponering for flytende nitrogen og andre kryogene væsker kan gi frostskader.

Kirurgi[rediger | rediger kilde]

Debridering og/eller amputasjon av nekrotisk vev blir vanligvis utsatt i tid, med unntak gjøres der det er tegn på infeksjoner eller koldbrann.[4] Dette har ført til at ordtaket "Frozen in January, amputate in July".[5]

Prognose[rediger | rediger kilde]

En rekke langtids følgetilstander kan oppstå etter frostskader. Disse inkluderer: forbigående eller permanente endringer i følelse, elektriske sjokk, økt svetting, kreft, og bein destruksjon/artritt i berørte områder.[6]

Forskning[rediger | rediger kilde]

Bevisene er utilstrekkelige for å avgjøre om hyperbar oksygenbehandling som en tilleggsbehandling kan hjelpe til med vevshelbredelse.[7] Det har blitt rapportert om tilfeller der det har hjulpet, men få aktuelle forskningsstudier har vist effektiviteten av slik behandling.[8][9][10][11][12]

Medisinsk sympatektomi med intravenøs reserpin har også vært forsøkt med begrenset suksess.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Marx, John (2010). Rosen's emergency medicine: concepts and clinical practice 7th edition. Philadelphia, PA: Mosby/Elsevier. s. 1862. ISBN 9780323054720. 
  2. ^ {http://www.emedicinehealth.com/frostbite/article_em.htm eMedicineHealth.com: Frostbite]
  3. ^ MedicineNet.com: Definition of Frostbite
  4. ^ McGillion, R (okt 2005). «Frostbite: case report, practical summary of ED treatment.». J Emerg Nurs, 31 (5), s. 500–2. doi:10.1016/j.jen.2005.07.002. PMID 16198741. 
  5. ^ Golant, A; Nord, RM; Paksima, N; Posner, MA (des 2008). «Cold exposure injuries to the extremities.». J Am Acad Orthop Surg, 16 (12), s. 704–15. PMID 19056919. 
  6. ^ a b Marx, John (2010). Rosen's emergency medicine: concepts and clinical practice 7th edition. Philadelphia, PA: Mosby/Elsevier. s. 1866. ISBN 9780323054720. 
  7. ^ Marx, John (2010). Rosen's emergency medicine: concepts and clinical practice 7th edition. Philadelphia, PA: Mosby/Elsevier. ISBN 9780323054720. 
  8. ^ Finderle, Z; Cankar, K (Apr 2002). «Delayed treatment of frostbite injury with hyperbaric oxygen therapy: a case report». Aviat Space Environ Med, 73 (4), s. 392–4. PMID 11952063. 
  9. ^ Folio LR, Arkin K, Butler WP (mai 2007). «Frostbite in a mountain climber treated with hyperbaric oxygen: case report». Mil Med, 172 (5), s. 560–3. PMID 17521112. 
  10. ^ Gage AA, Ishikawa H, Winter PM (1970). «Experimental frostbite. The effect of hyperbaric oxygenation on tissue survival». Cryobiology, 7 (1), s. 1–8. doi:10.1016/0011-2240(70)90038-6. PMID 5475096. Besøkt 30. juni 2008. 
  11. ^ Weaver LK, Greenway L, Elliot CG (1988). «Controlled Frostbite Injury to Mice: Outcome of Hyperbaric Oxygen Therapy.». J. Hyperbaric Med, 3 (1), s. 35–44. Besøkt 30. juni 2008. 
  12. ^ Ay H, Uzun G, Yildiz S, Solmazgul E, Dundar K, Qyrdedi T, Yildirim I, Gumus T (2005). «The treatment of deep frostbite of both feet in two patients with hyperbaric oxygen. (abstract)». Undersea Hyperb Med., 32 (1 (supplement)). ISSN 1066-2936. OCLC 26915585. Besøkt 30. juni 2008. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]