Signe Amundsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Signe Amundsen Finsland (født 9. juni 1899, død 13. mai 1987)[1][2] var en norsk operasanger.

Hun studerte med Mimi Hviid og ble under debuten i Gamle Logens store sal (1920) oppdaget av den gjestende Nellie Melba. Hun brakte Signe til Roma og videre studier hos Rosina Storchia og debut på Teatro Reale (i dag Teatro dell'Opera di Roma som Norina i Don Pasquale, deretter som Rosinen i Barbereren i Sevilla (1925). Etter et par roller gikk hun til Milano og studerte under dirigenten Antonio Votto og gjestespill for La Scala-ensemblet som Aïda. I Paris lærte hun en god del av Bernardi og gjestespilte for Opera Comique som Santuzza i Cavalleria Rusticana. Derpå fulgte prosjekter i Nice (mer Aïda), ved vårt eget Nationaltheatret som standin for Kirsten Flagstad i Lohengrin (1929), Amsterdam (Amelia i maskeballet), Antwerpen (Maddalena i Andre Chernier). Amundsen kontraherte med Stockholmsoperaen (1931) som Violetta i La Traviata og mot Jussi Bjørling i, ja, Aïda. Etter et giftermål med journalist Anders Finsland (1942) gikk hun over til å bidra som musikkjournalist i kringkastingen, samt inn som styremedlem i Norges operaforbund. Som pedagog var hun lærer for Eva Gustavson.

Hennes bilde er inngravert i minnemonumentet etter Vincenzo Bellini på hans hjemsted Catania, der hun tidligere var Agense i Beatrice di Tenda.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Maud Hurum, nekrolog i Aftenposten (18.5.1987)
  2. ^ bilde og omfattende omtale fra uio.no