Lohengrin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lohengrin-postkort fra rundt 1900, ukjent kunstner.

Lohengrin er i noen tyske versjoner av Kong Arthur-legenden sønn av Parzival (Percival). Han ankommer i en båt trukket av svaner for å redde en jomfru i nød, men må forlate henne når hun spør ham hvem han er. Hans historie er en versjon av legenden om Svaneridderen.

Lohengrin opptrer først som «Loherangrin», sønn av Parzival og Condwiramurs i Wolfram von Eschenbach's Parzival. Loherangrin og tvillingbroren Kardeiz slutter seg til sine foreldre i Munsalväsche når Parzival blir Gralens konge. Kardeiz arver senere farens landområder mens Loherangrin forblir i Munsalväsche som gralsridder.

Disse ridderne sendes i hemmelighet ut for å skaffe ledere til kongedømmer som har mistet sine beskyttere, og Loherangrin kommer etterhvert til Brabant, der hertugen døde uten å etterlate seg en mannlig arving. Hans datter frykter at kongedømmet vil gå tapt, men Loherangrin ankommer i en båt trukket av en svane og tilbyr seg å forsvare henne. Men han advarer henne at hun aldri må spørre ham om hans navn. Han gifter seg med hertuginnen og er hertug av Brabant helt til den dag hans elskede spør hvem han er. Han forklarer det til henne, men stiger så opp i båten igjen og drar, for aldri å vende tilbake.

Det er uvisst hvorfor Wolfram tilføyde svaneridderelementet til sitt Parzifal, et element som den gang kun var kjent fra legendene om Godfred av Bouillons forfedre.

Historien ble tatt opp og videreutviklet sent på 1200-tallet av en viss «Nouhusius» eller «Nouhuwius». Han endret skikkelsens navn til Lohengrin og knyttet romansens grals- og svaneknektelementer til Det hellige romerske rikes historie. Han følger ellers Wolframs historie tett, men tilføyer noen nye elementer og utvikler det til en romanse. (Prinsesse Elsam begynner ikke å utspørre sin mann før en motstander hadde spredt rykter om at Lohengrin ikke var av blått blod).

1400-tallet kommer en ny versjon, og nå kalles helten Lorengel. Her får historien en lykkelig utgang, Lorengel og hans prinsesse får leve lykkelig sammen alle sine dager.

I 1848 tok Richard Wagner fatt i historien i sin populære opera Lohengrin, og det er denne versjonen av lohengrinlegenden som idag er best kjent. Ifølge Wagner må Svaneridderen forlate Elsa fordi han har fått mystiske krefter fra gralen som kun kan bevares dersom hemmeligheten holdes. Den kanskje mest kjente sangen fra Wagners opera er Brudekoret Treulich geführt.