Siamang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Siamang
Siamang
Vitenskapelig(e)
navn
:
Symphalangus syndactylus
Stamford Raffles, 1821
Norsk(e) navn: siamang
Hører til: menneskeaper,
Gibboner
Rødlistestatus: bør overvåkes
IUCNs rødliste:
ver 3.1
Utryddet Utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: skog
Utbredelse: Sørøst-Asia

Siamang er en gibbonape som er utbredt i Sørøst-Asia. Den er 1,5 m høy når den står oppreist, og er dermed den største av gibbonene. Apene kan få hender som kan strekke seg opptil hele 1,5 m, den har også den høyeste ropet og de tetteste familiebåndene. Hunnen, som er dominant, hannen og de 1-2 ungene beveger seg sjelden mer enn 30 m bort fra hverandre; vanligvis befinner de seg mindre enn 10 m fra hverandre. Omtrent tre femdeler av kosten består av blader, og en tredel består av frukt, supplert med noen få blomster, mark og andre smådyr. Familien lever på et omtrent 47 hektar stort område, men forsvarer bare ca. 60 prosent av dette, hovedsakelig med kraftige rop. Siamangens mørkegrå elatiske strupehud utvider seg til en pose på størrelse med en grapefrukt og gir de høylytte ropene ekstra klang og styrke. Hannens skrik er ment å skulle ha motet fra andre hanner, mens hunnens lengre, mer særegne, bjeffende lyder fungerer som et forsvar av terriroriet.

Utbredelse og Utseende[rediger | rediger kilde]

  • Utbredelse: Sørøst-Asia
  • Lengde: 90 cm
  • Hale: Ingen
  • Vekt: 10-15 kg
  • Sosial enhet: Flokk/par

Siamangen er dekket av svart, buskete pels. Hannen har litt lengre kropp enn hunnen og har en hårdusk i kjønnsregionen som på avstand ser ut som en hale.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]