Sarkasme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sarkasme er håning av, gjøn av eller latterliggjøring av en person, situasjon eller ting. Det brukes ofte på en humoristisk eller ironisk måte og uttrykkes gjennom stemmens intonasjoner så som å overvektlegge det aktuelle utsagn eller enkelte ord og framføres ofte med et nedlatende kroppspråk.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Ordet kommer av det latinske ordet sarcasmus, som igjen kommer fra det greske sarkasmos, fra sarkazein – å bite seg i leppa av sinne,- fra sarx, sark-, hud – rotordet betyr bokstavelig talt «å kutte av et stykke kjøtt (fra personen man retter seg mot)».

Det er berømmelig beskrevet som «den laveste form for vittighet» (et sitat som av og til feilaktig tilskrives Oscar Wilde men hvis kilde er ukjent). I 1983, utga Leonard Rossiter en bok med tittelen The Lowest Form of Wit (ISBN 0-7221-7513-2) som inkluderer sarkasmens historie, regler for sarkasme og mange sarkastiske kommentarer (noen av dem tvilsomme) fra berømte personer.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Begrepet blir ofte feilaktig anvendt som et synonym for ironi. Ironi refererer imidlertid til at den bokstavelige betydning og den tiltenkte mening av ordene som ytres er forskjellige, mens sarkasme refererer til den hånende betydningen av ytringen.

Det er mulig å være ironisk uten å være sarkastisk, og å være sarkastisk uten å være ironisk. For eksempel kan man komme med en uttalelse som, riktignok sarkastisk, er det samme som (ikke det motsatte av) den bokstavelige tanken som blir uttrykt: Nei, tro det eller ei, jeg kan ikke lese tankene dine!

Sarkasme blir også jevnlig sammenblandet med kynisme, som i vanlig bruk blir sett på som en fundamentalt nihilistisk holdning til andre mennesker eller livet i sin alminnelighet, mens sarkasme også kan brukes til å uttrykke positive ideer eller følelser.

Sarkasme i skriftlig kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Fordi det er taleorientert, kan sarkasme være vanskelig å fatte i skriftlig form og blir lett mistolket. For å forebygge dette avrunder en del mennesker sarkastiske kommentarer på internett med et emotikon, vektlegger ordene med kursivskrift, fet skrift og/eller understreking (f.eks. Det var fint), eller omgir dem med selvlagede markeringsspråk-tagger, f.eks. *sarkasme*, <sarkasme> eller <kniser>.

En annen tilpasning av sarkasme til elektronisk media kan kun skje via skrevet språk. Ved bruk av ekstremt dårlig staving i en setning kan man uttrykke at en som har et bestemt synspunkt er uintelligent eller overivrig. For eksempel: «but teh bias!!!11!1!one» (But the BIOS). Denne skriftlige slangen (sjargongen) er særlig populær i diskusjonsgrupper.

I Storbritannia har skriftspråket tatt opp i seg bruken av (!) (et utropstegn i parenteser) etterfølgende tale der sarkasme eller ironi kan registreres via tonelaget.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]