Sankta Katarinas orden

Ordenstegn for Sankta Katarinas orden

Katarina I av Russland med Sankta Katarinas orden. Oljemaleri av Jean-Marc Nattier datert 1717

Ordensstjerne for Sankta Katarinas orden

Ordenstegn for Sankta Katarinas orden, advers og revers

Sankta Katarinas orden (russisk: Орден Святой Екатерины, formelt Орден Святой Великомученицы Екатерины) er en russisk orden innstiftet av tsar Peter den store i 1713 til ære for hans hustru, tsarina Katarina. Navnet henviser til den hellige Katarina av Alexandria. Ordenen ble kun tildelt kvinner og regnes derfor som en dameorden. Keiserinnen var ordenens stormester. Etter Romanovdynastiets fall fra Russlands trone gikk ordenen over til å bli en dynastisk orden.

Bakgrunn og utvikling

Ordenen ble innstiftet til minne om Katarinas innsats i slaget ved Prut i 1711, der russerne var i kamp med Det osmanske rike. Tsaren ledet selv troppene, men ble omringet og unnslapp først da den tyrkiske befalhavende fikk løsepenger og Katarinas kostbare smykker. Ordenen fikk først navnet Redningens orden, en henvisning til at tsaren og hans tropper unnslapp nederlag mot tyrkerne. Navnet ble endret til Sankta Katarina den store martyrs orden, men den kjennes vanligvis bare som Sankta Katarinas orden. Tanken var at kun tsarinaen, som ble tildelt ordenen 24. november 1714, skulle bære ordenen. Da hun selv ble regjerende monark, fortok hun imidlertid nye utnevnelser.

Ordenens statutter ble revidert av tsar Paul I i 1797. Fra da av var ordenen integrert i det russiske ordensvesen, der den rangerte nest etter Andreasordenen, landets fornemste orden, og før Sankt Georgsordenen, den prestisjetunge militærordenen.

Tsarinaen var stormester for ordenen. Hun hadde dette embetet livet ut, også som enke. Noen av mottagerne, både av storkors og lite kors, mottok som ordensinnehavere en årlig pensjon.

Inndeling

Fra 1797 av hadde Sankta Katarinas orden to grader:

• Storkors
• Lite kors

Insignier

Ordenstegnet for Sankta Katarinas orden består av en oval medaljong med fire strålegrupper som danner et kors. Medaljongen er i emalje og har et portrett av Sankta Katarina som holder et stort hvitt kors og en palmegren. I midten finnes et mindre kors av diamanter. Helgenens hode er omgitt av en glorie med de kyrilliske bokstavene С, В og Е, initialene av navnet Sankta Katarina den store martyr. I korsvinklene står bokstavene D, S, F og R, for Domine, salvum fac regem. Dette betyr Herre, gi kongen seier og er hentet fra Salmenes bok. På revers finnes et motiv med et ørnepar som forsvarer sitt rede mot slanger. Over dette står innskriften: «AQUAT MUNIA COMPARIS» (ved sine gjerninger er hun jevnbyrdig med sin ektefelle). Medaljongen er omgitt av diamanter. Også strålene som danner korset utenfor medaljongen har diamanter.

Ordensstjernen til storkors er i sølv med åtte strålegrupper besatt med diamanter. Midtmedaljongen er rød med et kors og øvre del av et hjul. Den har ordenens motto som omskrift: «ЗА ЛЮБОВЬ И ОТЕЧЕСТВО» (for kjærlighet og fedrelandet).

Ordensbåndet er rødt med hvite rektangler langs kantene. Ordenstegnet for storkors er opphengt i båndet i en sløyfe, som har ordenens motto påbrodert. For lite kors er ordenstegnet opphengt i en brystsløyfe.

Det fantes i ordenens tidlige tid også en ordensdrakt til seremoniell bruk, men denne gikk ut av bruk de første årene av 1800-tallet.

Tildeling

Storkors av Sankta Katarinas orden ble tildelt kvinnelige medlemmer av den keiserlige familie og av utenlandske fyrstehus. Storfyrstinner ble vanligvis tildelt ordenen ved fødselen, mens prinsesser mottok den ved 16 års alder. Lite kors ble i hovedsak tildelt kvinner fra den russiske adelen, som bare i sjeldne tilfeller mottok storkors. Også fremstående utenlandske kvinner ble tildelt ordenens laveste klasse.

Det var satt begrensninger på antall tildelinger i hver klasse. Det kunne til enhver tid finnes tolv innehavere av storkors og 94 innehavere av lite kors. Utenlandske damer kom i tillegg til dette.

Under tsar Aleksander III ble det foretatt 34 utnevnelser til storkors og 38 til lite kors. Etterfølgeren Nikolaj II utnevnt 43 damer til storkors og 72 til lite kors.

Kilder

• Medvedev, Michael: «The Imperial Order of Saint Catherine the Great Martyr» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 819–824
• Romanov, Dimitri: The Orders, Medals and History of Imperial Russia, Rungsted Kyst: Balkan Heritage, 2000, s. 30–33
• Tillander-Godenheim, Ulla: The Russian Imperial Award System, 1894-1917, Helsingfors: Vammalan Kirjapaino, 2005, s. 99–104