Nöteborgstraktaten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Traktatens mulige grense mellom Sverige og Novgorod

Nöteborgstraktaten eller Nöteborgsfreden eller freden i Nöteborg var en fredsavtale mellon Sverige og Novgorod (forløperen til Russland), som ble inngått i Nöteborg 12. august 1323 og avsluttet med dette en krig som hadde pågått mellom disse to landene mer eller mindre i 30 år, siden 1293, som var en del av de svenske-novgorodske krigene.

I traktaten fastslo Sveriges østlige grense, og denne kom til å gjelde som grense mellom Sverige og Russland helt fram til freden i Teusina av 18. mai 1595. Historikere har imidlertid i ettertid noe ulike oppfatninger om hvor grensen gikk, da teksten i traktaten angir bare fra Systerbäckens utløp i Finskebukta til Kajanahavet.

Det er enighet om at den sørlige delen frå Systerbäck til Vuoksen og den sørlige Saimen, samt at de tre herredene Äyräpää, Jääski og Savolax gjennom denne traktaten tilfalt Sverige. Hva det henvises til med Kajanahavet er imidlertid uklart og grensen nord for Ladoga har flere tolkninger. Kajanahavet angir enten det nordlige Bottenviken eller Ishavet. Andre kilder henviser til det historiske landmerket Bygde sten utenfor Bygdeå i Västerbotten som mulig grense fra den svenske siden.

Andre igjen mener at grenselinjen gikk fra Det karelske nes i nord-nordvestlig retning opp til Bottenviken og Pyhäjoki elv i Österbotten var da grenseelv. Til slutt er det noen som hevder at grensen gikk til Ishavet. En siste tolkning var at det som i dag er det nordlige Finland var et felles skattland for Sverige og Novgorod.