Saigō Takamori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Saigō Takamori
西郷隆盛
Saigō Takamori 西郷隆盛
Født 7. februar 1827
Maru juji.svg Kagoshima, Statsuma han, Japan
Død 24. september 1877 (50 år gammel)
Japan Kagoshima, Japan
Yrke Samurai og politiker


Saigō Takamori (japansk: 西郷隆盛; 7. februar 1827-24. september 1877) var en av de mest innflytelsesrike samuraiene i Japans historie. Han levde under slutten av tokugawa-perioden og begynnelsen på meijiperioden, og har blitt kalt den siste sanne samurai.

Saigō Takamori var en lavtstående samurai fra Satsuma som ledet de keiserlige styrkene under boshinkrigen, som han også i en viss grad startet selv. Senere ble han viktig under selve meijirestaurasjonen, men var i begynnelsen imot moderniseringen av landet.

Han argumenterte for en japansk invasjon av Korea i 1873, siden koreanerne ikke ville akseptere Meiji-keiseren som Japans hersker, og da han ikke fikk viljen sin trakk han seg ut fra politikken og dro tilbake til hjembyen Kagoshima.

Til slutt startet han satsuma-opprøret i 1877, et samuraiopprør mot regjeringa, det siste og det største opprøret mot den nye regjeringa. Etter tidlig suksess ble opprøret knust, og Saigō ble drept (eller begikk seppuku) i det nesten symbolske siste slaget, slaget ved Shiroyama.

Mange legender nektet for at Saigō var død, og hevdet han ville komme tilbake fra India, Kina eller Russland for å styrte urettferdigheten. Siden de ikke klarte å kue folkets hengivenhet til samuraiverdiene, tilga meijiregjeringa ham posthumt 22. februar 1889.