Ryper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ryper
Fjellrype, Lagopus Muta
Fjellrype, Lagopus Muta
Vitenskapelig(e)
navn
:
Lagopus
Brisson, 1760
Norsk(e) navn: ryper
Hører til: skogshønsfamilien,
hønsefugler,
Galloanserae
Antall arter: 3
Habitat: kalde områder
Utbredelse: Eurasia og Nord-Amerika
Arter:

Ryper (vitenskapelig navn Lagopus) er en liten slekt innen skogshønsfamilien som inneholder tre arter. Hunnen kalles høne og hannen stegg.

I Norge finnes to arter og det drives jakt på begge; lirype (Lagopus lagopus) og fjellrype (Lagopus muta). I tillegg finnes det en lokal variant av lirypa på øya Smøla som skiller seg fra fastlandslirypene ved at den ikke blir helt hvit om vinteren, L. l. variegatus. Denne har tradisjonelt vært skilt ut som egen underart sammen med bestandene på de andre store øyene i Midt-Norge. Nyere undersøkelser tyder på at rypene på Smøla har fjernere slektskap med rypene på Hitra og Frøya, enn med fastlandsrypene og derfor må betraktes som egen lokal variant[trenger referanse]. Også skotsk rype (L. l. scoticus) regnes nå som en egen underart av lirype, men den ble tidligere regnet som en egen art. Den tredje arten er kvithalerype (Lagopus leucura), som bare finnes i Nord-Amerika.

Fuglene er standfugler som holder til i kalde områder, som nord for Polarsirkelen eller i fjellene over skoggrensen. Om vinteren får de som regel hvit fjærdrakt. Føttene er fjærdekte, noe som har gitt rypene deres vitenskapelige navn. Det greske ordet Lagopus betyr harefot.

Rypene er hovedsakelige vegetariske, men unge fugler eter også insekter. Rypen har to drakter. En sommerdrakt som er brun og en vinterdrakt som er hvit.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Størrelsen er 38-41 cm og de veier 450-700 gram. Vinterdrakten er heldekkende hvit med svarte stjertfjær, svart nebb og rød kam over øyet. Hannens kam er størst. Om våren er hannen rødbrun på hodet, hals og bryst, ellers mest hvit. Om sommeren og høsten er drakten til hannen rødbrun, hunnen gulbrun, med hvite vinger og svart stjertfjær. Underarten skotsk lirype, som hekker i Skottland og Irland, er rødbrun med mørke vinger hele året. Rypene flyr med raske vingeslag avbrutt av glideflukter. De flyr ofte i småflokker om vinteren. Bestanden varierer årlig med en topp hvert fjerde år, i takt med antall smågnagere.

Sangen er vanligst et skrattende «kæuv kehehehehe-ehe-ehe». I spillet har hannen et kvekkende «gopakk, gopakk» og akselererende serier, «ka ke ke-ke-ke-ke-kekekekeker». Hunnen mjauer «njau».

De holder seg til fjellbjørkeskog og vierbeltet, øverste del av bjørkeskogbeltet med myrområder. Føden til voksne fugler er kvister, knopper, blad, frø, bær og insekter. Hekkingen er mellom mai og juni i reir på bakken, og gir 9-14 egg som ruges 21-24 dager. Ungene er flygeferdige etter to uker.

Finnmark har valgt rype som sin fylkesfugl uten å spesifisere arten nærmere.

Artsgalleri[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lagopus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Lagopus – detaljert artsinformasjon