Rudolf Schwaiger
| Rudolf Schwaiger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. okt. 1899 München | ||
| Død | 22. mars 1979 (79 år) Skien | ||
| Beskjeftigelse | Pianist, predikant, komponist, salmedikter | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Rudolf Schwaiger (født 15. oktober 1899 i München,[1] død 22. mars 1979 i Skien) var en tysk pianist, musikklærer og predikant. Han var bosatt i Norge fra han var 20 år.
Som tenåring viste Schwaiger et stort talent som pianist, og han ønsket å gjøre musikken til sitt levebrød. Han tok utdannelse ved musikkonservatoriet i München.[2] I årene etter første verdenskrig var Tyskland preget av økonomisk depresjon, og da det dukket opp en annonse hvor det ble søkt etter en kinopianist i Norge, slo han til.[3] I tillegg til å arbeide som pianist ved Sandefjord kino var han også vikar som organist.[4] Etter hvert ble han også fast inventar i jazzbandet Speed, og han begynte å komponere melodier.[3] Blant dem som satte tekster til hans melodier var revysangeren August Schønemann, og hans mest populære melodi «Hjemløs» ble også spilt inn av den svenske visesangeren Sven-Olof Sandberg[5] og senere (1950) av normannen Arne Sveen med Øivind Berghs Orkester[6][7]. Utover 1920-årene ble han en populær konsertpianist, komponist og dirigent.[8][9][10]
Schwaiger giftet seg i 1923 med Edel Hermana Matson fra Sandefjord. Med henne fikk han en sønn som de ga navnet Rudolf. I 1930 døde først sønnen og noen uker senere kona av tuberkulose. Livets brutale realiteter medførte at han grep etter den kristne troen, og i Sandefjord fikk han god kontakt med en familie som var tilknyttet trossamfunnet som i dag kalles Brunstad Christian Church. Han sluttet samtidig som revypianist og tok i stedet arbeid som pianolærer i Sandefjord. Blant elevene var den 15 år yngre Erna Maud Jacobsen som han i 1936 giftet seg med. Han arbeidet også som tysklærer ved Schüllers Handelsskole i Skien.[3] I 1930-årene ble det arrangert en lang rekke kristelige møter på avholdslokalet i Brevik hvor Schwaiger ble annonsert som både taler og musiker,[11] på disse deltok også andre fremtredende personer i trossamfunnet, blant disse var Sigurd Bratlie,[12] Elias Aslaksen[13] og Elihu Pedersen[14]. Han var også sentral i utarbeidelsen av melodiboken til trossamfunnets sangbok Herrens Veier, og han har også komponert syv melodier i denne sangboken. En av disse har han selv skrevet teksten til.[15] I Familiesangboken Mandelblomsten har han også skrevet tekst og melodi til en av sangene.
Under andre verdenskrig ble Schwaiger utkommandert som oversetter for den tyske overkommandanten i Skien. Etter krigen var det heller liten interesse for tyskundervisning, og som tysker var det heller ikke enkelt å få elever til pianoundervisning. Han tok da annet arbeid for å forsørge familien, og jobbet blant annet på Beha Fabrikker i Porsgrunn. Sammen med sin nye kone fikk Schwaiger fem barn, men i 1951 da det sjette barnet skulle bli født rammet tragedien på nytt. Både mor og barn døde under fødselen, og han sto alene igjen med fem barn. Mens dette skjedde var trossamfunnet i ferd med å bre om seg internasjonalt, og Schwaiger ble med sine tyskkunnskaper sentral i arbeidet med å oversette skrifter og sangtekster til tysk. Han deltok også sammen med Sigurd Bratlie på misjonsreiser til Tyskland hvor han opererte som tolk.[3]
I 1958 giftet Schwaiger seg for tredje gang med enken Borghild Brubakken. Hans siste arbeidsplass var hos Brubakken Truckservice som da ble drevet av hans kones sønn Borgar Brubakken. Like før han skulle pensjoneres ble han utsatt for en arbeidsulykke og skadet den ene hånden, noe som gjorde det vanskelig for ham å fortsette med musikken.[3]
Selv om han opptrådte i rampelyset i bare et tiår hadde Rudolf Schwaiger skapt seg et navn som pianist i Vestfold og Telemark. Dette medførte at medlemmene i Brunstad Christian Church i Grenlandsområdet på folkemunne ble kalt for «schwaigere», mens de i resten av Norge stort sett har blitt omtalt som «Smiths venner» etter grunnleggeren Johan Oscar Smith.[11] Det har også vært en utbredt myte at Schwaiger var trossamfunnets grunnlegger.[16]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Litt om samvittigheten. Skjulte skatters forlag.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Navn og dag». Porsgrunns Dagblad. 13. oktober 1959.
- ^ «Rudolf Schwaiger». Porsgrunns Dagblad. 29. mars 1979.
- ^ a b c d e Bertelsen, Hans Kristian. Fra slekt til slekt : Den kristelige menighet gjennom 100 år. 3. Skjulte skatters forlag. s. 460–465. ISBN 9788292493809.
- ^ Kinodriften i Sandefjord 1904-1968 : 50 år 1918-1968. Sandefjord komm. kinematografer. 1968. s. 83.
- ^ Vanberg, Vidar (1983). Norsk grammofonplatehistorie. 2 : Odeon 1927-1939 : artister og plateutgivelser. s. 48. ISBN 8299087635.
- ^ «Arne Sveen». www.bocom.no. Besøkt 22. august 2022.
- ^ «Arne Sveen Med Øivind Berghs Orkester - Hjemløs / Fangens Sang» (engelsk). Besøkt 22. august 2022.
- ^ «Rudolf Schwaiger-aften». Vestfold Fremtid. 21. oktober 1927.
- ^ «En musikkbegivenhet». Vestfold Fremtid. 11. oktober 1927.
- ^ «Den store aftenunderholdning på Atlantic igaar.». Sandefjords Blad. 16. desember 1929.
- ^ a b Bratli, Kjell Arne (1997). Seilas mot himmelens kyst. Skjulte skatters forlag. s. 211–212. ISBN 8291305323.
- ^ «Evangelist S. Bratlie». Porsgrunns Dagblad. 28. april 1934.
- ^ «Elias Aslaksen». Porsgrunns Dagblad. 9. mars 1934.
- ^ «Rudolf Schwaiger». Porsgrunns Dagblad. 9. juni 1934.
- ^ Herrens Veier. Skjulte skatters forlag. 1993. ISBN 8291305099.
- ^ Thoner, Nina Olsen (6. april 2010). «90 år og i full jobb!». Telemarksavisa.