Robert E. Howard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert Ervin Howard
Robert Ervin Howard
Yrke Novelleforfatter, poet, romanforfatter
Sjanger Sword and Sorcery, western, sport, historiske fortellinger, horror
Påvirket av Edgar Rice Burroughs, Rudyard Kipling, Arthur Conan Doyle, Jack London med flere.
Påvirket Poul Anderson, Laurell K. Hamilton, Fritz Leiber, Michael Moorcock, Dave Sim, Matthew Woodring Stover med flere.

Robert Ervin Howard (født 22. januar, 1906 i Peaster, Texas; – død 11. juni 1936 i Cross Plains, Texas)[1] var en amerikansk forfatter som skrev pulp fiction innenfor sjangre som fantasy, eventyr og horror stories, samt western. Han er mest kjent som skaperen av Conan the Barbarian.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Robert Howard var sønn av legen Isaac Mordecai Howard og Hester Howard. født Ervin. Som han selv skrev til utgiveren av Weird Tales (et kjent kioskmagasin som eksisterte også senere) var nabolaget stort sett preget av irer, engelskmenn, høylandsskotter og dansker.[2] Vesttexaslandskapet var tørt og ødslig, og han reiste lite. Han var en heller sky gutt som skal ha drevet med kroppsbygging for å kompensere for en noe spinkel kroppsbygning, og arbeidet som oljeriggarbeider.

Han prøvde ut flere jobber, som bomullsplukker, cowboy, selger, rettssekretær, landmålingsassistent og journalist før han fikk solgt nok historier til pulpmagasinene Weird Tales, Thrilling Adventures, Argosy og Top-Notch til at han kunne leve av å skrive.

Howard ble påvirket av en rekke forfattere, som Edgar Rice Burroughs,Edwin Lester Linden Arnold,Rafael Sabatini,Bibelen, Rudyard Kipling,Thomas Bulfinch, Arthur Conan Doyle, Nathaniel Hawthorne,Jack London, Harold Lamb, H. Rider Haggard, Alexandre Dumas, père, Clark Ashton Smith, H. P. Lovecraft og G. K. Chesterton.

Han påvirket igjen blant annet Poul Anderson, Leigh Brackett, Ramsey Campbell, L. Sprague de Camp, Lin Carter, David Drake, Steven Erikson, David Gemmell, Laurell K. Hamilton, John Jakes, Paul Kearney, William King, Henry Kuttner, Fritz Leiber, Richard Lupoff, Brian McNaughton, Michael Moorcock, C. L. Moore, Andrew J. Offutt, Emil Petaja, James Reasoner, Charles R. Saunders, Dave Sim, S. M. Stirling, Matthew Woodring Stover, Richard L. Tierney, Harry Turtledove, Karl Edward Wagner og Robert Weinberg.

Verk[rediger | rediger kilde]

Den første historien var Spear and Fang som gikk til Weird Tales da han var 18 år.

Hans mest kjente figur, «Barbaren Conan» ble utgitt i magasinet Weird Tales i «de harde trettiårene». Conan har i dag en litterær status tilsvarende Tarzan, grev Dracula og Sherlock Holmes.[3] Han fortalte selv at Conan var modellert over: «prize fighters, gunmen, bootleggers, oil field bullies, gamblers and honest workmen I come in contact with» og derfor en av hans mere realistiske figurer. Det er i ettertid blitt laget to filmer og utallige tegneserier med utgangspunkt i hans historier.

Kjennere av sjangren Sword and Sorcery mener at Howard skapte denne på slutten av 1920-tallet med historien fra august 1929 om kong Kull av Valusia, et rike som eksisterte mens Atlantis var i ferd med å stige opp av havet. Uttrykket «Sverd og trollskap» ble først brukt av forfatteren Fritz Leiber, men det var noen år senere.

Historiene hans utspant seg i Orienten, sånn om lag i Sentral-Asia. Temaet med gjemte stammer og raser går igjen, slik som hos hans samtidige Abraham Merritt. Hans detaljkunnskaper om folk og land, selv om han aldri hadde besøkt disse personlig, viste godt igjen og gjorde sitt til at historiene ble opplevd som eksotiske.

Howard hadde alltid bestrebet seg på å være mest mulig korrekt med hensyn til tid og sted når han skapte sine fortellinger. Det begynte imidlertid å bli altfor tidkrevende for ham å både skrive og å forsikre seg om at det ikke snek seg feilaktige opplysninger inn i historiene. Etter at han hadde solgt sin første Conan-novelle, skapte han i 1932 en oppdiktet epoke kalt den hyboriske tidsalder, som Conan ble plassert i fra og med "The Tower of the Elephant". Dette var en æra med sin egen historie, sine egne nasjoner, folkeslag og religioner m.m., som fritok Howard fra å sjekke at alle fakta var riktige, slik at han kunne konsentrere seg fullt om skrivingen.

Slutten[rediger | rediger kilde]

Howard var plaget av depressive tendenser, noe som også går igjen hos noen av heltene hans (Solomon Kane, Turlogh O'Brien, Kull av Atlantis). Da hans svakelige mor falt i koma, og alt håp om gjenopplivning var ute, tok han med seg en revolver ut, satte seg i bilen og skjøt seg i en alder av 30 år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grin (January 2006) contains facsimile reproductions of both Howard's birth certificate and death record.
  2. ^ - utgitt som del av forord til Pigeons from Hell
  3. ^ Herron (1984). p. 149: "Robert E. Howard of Cross Plains, Texas, created one of the great mythic figures in modern popular culture, the Dark Barbarian... [which] put Howard in the select ranks of the literary legend-makers: Ned Buntline, Alexandre Dumas d.e., Mary Shelley, Sir Arthur Conan Doyle, Bram Stoker, Edgar Rice Burroughs, Dashiell Hammett, H. P. Lovecraft, J. R. R. Tolkien, and Ian Fleming."