Robert Baden-Powell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Robert Baden-Powell
Robert Baden-Powell
Robert Baden-Powell
Født 22. mai 1857
Paddington, London
Død 8. januar 1941 (83 år)
Nyeri, Kenya
Yrke Offiser, speiderleder, forfatter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Periode 1900-tallet
Debut Reconnaissance and Scouting (1884)
Signatur
Robert Baden-Powells signatur

Robert Stephenson Smyth Baden-Powell, 1st Baron Baden-Powell, (22. februar 18578. januar 1941), også kjent som B-P eller Lord Baden-Powell, var generalløytnant i den britiske hæren, forfatter og grunnlegger av speiderbevegelsen.

Etter utdannelse ved Charterhouse School tjenstegjore Baden-Powell i den britiske hær fra 1876 til 1910 i India og Afrika. I 1899, under den andre boerkrigen i Sydafrika, ledet Baden-Powell forsvaret under Beleiringen av Mafikeng. Mange av hans bøker, skrevet for militær oppklaring under hans år i Afrika, ble også lest av unge gutter. Med utgangspunkt i disse tidlige bøkene skrev han senere Scouting for Boys (Speiderguttboka). Denne ble utgitt i 1908 av Pearson. Han mens han arbeidet med denne boka testet han teoriene på en leir fra 1. august 1907 på Brownsea Island med deltakere fra det lokale Boys' Brigade og sønner av sine venner. Denne datoen er ansett som begynnelsen til speiderbevegelsen.

Etter å ha inngått ekteskap med Olave St Clair Soames arbeidet Baden-Powell, sin søster Agnes Baden-Powell og ikke minst sin kone, arbeidet disse for speiderbevegelsen. Etter kort tid tok de også opp speiding for jenter.

Baden-Powell levde sine siste år i Nyeri i Kenya hvor han ble gravlagt i 1941.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Robert Baden-Powell ble født 22. februar 1857 i London. Han var bare tre år gammel da faren,professor Baden Powell (Oxford University), døde og moren ble alene med en stor barneflokk.

Han gikk på skole i London til han var 11 år gammel. Senere søkte moren hans om og fikk tilbud om stipend ved to skoler faktisk, men valgte Charterhoue slik at unge Robert – eller Ste som han kaltes hjemme -kunne få videre skolegang kostskole. Skolen lå på den tiden i det sentrale London, men flyttet i 1872 til Godalming som lå ca.40 km utenfor London Surrey, hvor den lå rett ved en stor, flott skog. Her streifet Ste ofte omkring, sporet vilt, fanget kaniner og stekte dem på spidd. Samtidig lærte han å kamuflere seg og lage røykfri ild, for skogen var forbudt område for elevene!

Militær karrière[rediger | rediger kilde]

Moren hadde nok håp om en akademisk karriere for unge Ste, men noe skolelys var han ikke.Det gikk ikke på hjernekapasitèt, men Ste kunne ikke fordra å sitte stille i et kjedelig klasserom.Dermed strøk han da også ved opptaksprøve til Oxford. Utpå sommeren så han så en annonse hvor hæren utlyste opptaksprøver. Han meldte seg der og fikk svært gode resultater i tegning,observasjon osv. Robert Baden-Powell ble så innrullert i hæren i 13.Hussars regiment som da var stasjonert i India. I oktober 1876 kom han til India med båten Serapis, hvor 13. Hussars regiment var stasjonert. De åtte første månedene gjennomgikk han et kurs i kartlesing der.

Baden-Powell hadde ei fin tid i India. Han lekte ofte med barna han møtte, så flere av kollegene hans syntes han manglet noe av verdigheten en britisk offiser skulle ha. Ofte dro han ut i jungelen og la seg i skjul for å iaktta ville dyr.

Ei natt brøt en voldsom storm løs. Hestene slet seg av skrekk, men det lyktes snart å fange alle – unntatt regimentets beste! Baden-Powell dro ut for å lete på egen hånd. Etter å ha lett i lengre tid, fant han endelig spor etter hesten. Han fulgte sporene på den steinete grunnen, fant hesten og fikk den tilbake til leiren.

I det hele kom Baden-Powells dyktighet som militærspeider regimentet til gode. Han kunne ofte lure seg helt inn i fiendens leir uten å bli oppdaget, og han klarte å finne snarveier i vanskelig terreng.

Da han var bare 26 år gammel, ble Baden-Powell forfremmet til kaptein. Så fulgte noen år hvor Baden-Powell var stasjonert vekselvis i Afrika, England og India, og han fikk etter hvert rykte som en dyktig militær leder. Særlig under Boerkrigen i Sør-Afrika omkring 1900 ble han berømt hjemme i England. I den lille byen Mafeking i Bechuanaland ble han beleiret av 9000 boere, og hadde 1000 mann til forsvaret. Baden-Powell administrerte både det sivile og det militære forsvaret, og brukte et slags speiderkorps av gutter bl.a. til ordonanstjeneste.

Jubelen i England over det vellykkede forsvaret var så stor at verbet «To mafeking» kom inn i ordbøkene om å juble. Det skjedde etter at beleiringen var brutt den 17. mai 1900.

Speiderarbeidet startes[rediger | rediger kilde]

Baden-Powell hadde mange hobbyer som engasjerte han sterkt. Tegning og modellering drev han det langt i, men det var interessen for oppdragelse som kom til å bli viktigst i årene framover.

Tanken om å lage et program for oppdragelse av unge gutter kom til å bli satt ut i livet i 1907. Den sommeren arrangerte Robert Baden-Powell den første speiderleiren på Brownsea Island (en liten øy utenfor Poole i sør-England).

Deltagerne var både gutter fra fattige familier og gutter fra rike familier. Robert mente at her i speideren er alle like. Ved leirbålene om kvelden fortalte Baden-Powell om sine opplevelser i fremmede verdensdeler, og neste dag prøvde guttene i lek og øvelser å gjennomføre noe av det de hadde hørt om. I 1920 fikk han tittelen Chief Scout of the World. Kallenavnet var B-P.

Baron Baden-Powell av Gilwell[rediger | rediger kilde]

I nyttårslisten for 1921 ble Baden-Powell adlet som baronett. Ved den 3. World Scout Jamboree (også kalt «Coming of Age Jamboree») i Arrowe Park i Birkenhead i Liverpool i 1929 ble Baden-Powell gjort til baron av den britiske kongen. Han fikk da tittelen «Baron Baden-Powell, of Gilwell, in the County of Essex». Som baron ble han omtalt som «Lord Baden-Powell». Ved en seremoni under jamboreen ble en stridsøks begravd, og Baden-Powell sa: «Fra nå er speidernes fredssymbol denne gylne pilen. Før den langt ut, så folkeslagene må lære verdensbrorskapet å kjenne».

Få mennesker på den tida reiste så mye som Baden-Powell. Hvor som helst han kom – i Europa, Amerika, Afrika – fikk han stormende velkomst. Gutter fra alle nasjoner så opp til ham som sitt ideal. I Australia mislyktes han en gang i å tenne et bål med bare to fyrstikker. En avis skrev da: «Han prøvde ikke å unnskylde seg med at andre hadde lagt bålet til rette og at veden var våt».

Slutten[rediger | rediger kilde]

Robert Baden-Powells grav

De siste årene av sitt liv bodde Baden-Powell i Pax Lodge, Nyeri,Kenya. Fra Pax Lodge sitt dro han ofte ut for å tegne fugler og andre dyr, og de ble brukt i to av de tre siste bøkene han skrev .

Tankene hans var likevel alltid hos all verdens speidere, og Baden-Powell skrev en mengde brev til speidervenner fra fjern og nær.

Den 8. januar 1941 døde Robert Stephenson Smyth Baden-Powell. Krigen gjorde det umulig å sende legemet av Baden-Powell til England. Derfor ble han gravlagt i Kenya, og speidere og soldater førte ham til graven like ved Mount Kenya. På gravstenen hans står speidernes sportegn: «Jeg har gått hjem» – en sirkel med en prikk i midten. I have gone home

Til St. Georgsdagen (23. april) 1946 ble det satt opp en minneplate over Baden-Powell i Westminster Abbey, hvor flere av Englands største personer ligger begravd.

Hans kone, World Chief Guide Lady Olave Baden-Powell ble gravlagt ved siden av sin mann i 1977.

Verdensspeidersjefens siste hilsen.[rediger | rediger kilde]

Funnet blant hans personlige papirer etter hans død 8. januar 1941, oversatt av Johan Saastad i 1952:

«Kjære speidere!
Hvis dere noen gang har sett skuespillet Peter Pan, husker dere hvordan sjørøverhøvdingen stadig kom med dødstalen sin da han var redd for at han ikke skulle få tid til det når den tiden kom at han skulle dø. Omtrent slik er det med meg også, og derfor vil jeg gjerne sende dere et siste avskjedsbudskap, selv om jeg ikke ligger på det siste for øyeblikket, for det kan ikke vare så lenge før jeg går bort.
Husk på at dette er det siste dere noen gang vil få høre fra meg så dere bør tenke over det.
Jeg har levd et meget lykkelig liv, og jeg ville gjerne at hver enkelt av dere måtte kunne leve like lykkelig.
Jeg tror at gud har satt oss i denne trivelige verden for at vi skal være lykkelige og glede oss over livet. Lykken kommer ikke av det å være rik, heller ikke av å ha bare hell med seg på livsveien, og ikke av personlige nytelser. Ett skritt mot lykken er at du gjør deg frisk og sterk mens du er gutt så at du kan bli til nytte og på den måten glede deg over livet når du blir voksen.
Studium av naturen vil vise deg hvor full av vakre og vidunderlige ting Gud har laget verden, for at du skal kunne glede deg over den. Vær tifreds med det du har, og gjør det best mulige ut av det. Enhver ting har to sider. Se på den lyse, og stirr deg ikke blind på den mørke.
Men den virkelige veien til lykke er å dele ut lykke til andre mennesker. Prøv å forlate denne verden litt bedre enn du fant den, så at du når du engang skal dø, kan dø lykkelig i følelsen av at du i hvert fall ikke har kastet bort tiden, men har gjort ditt beste. Vær beredt på denne måten til å leve lykkelig og dø lykkelig – hold alltid fast ved speiderløftet du har gitt, selv etter at du ikke lenger er gutt.
Måtte Gud hjelpe deg til det!
Din venn
Baden-Powell av Gilwell»

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Militærbøker[rediger | rediger kilde]

  • 1884: Reconnaissance and Scouting
  • 1885: Cavalry Instruction
  • 1889: Pigsticking or Hoghunting
  • 1896: The Downfall of Prempeh
  • 1897: The Matabele Campaign
  • 1899: Aids to Scouting for N.-C.Os and Men
  • 1900: Sport in War
  • 1901: Notes and Instructions for the South African Constabulary
  • 1914: Quick Training for War

Speiderbøker[rediger | rediger kilde]

  • 1908: Scouting for Boys
  • 1909: Yarns for Boy Scouts
  • 1912: Handbook for Girl Guides (medforfatter: Agnes Baden-Powell)
  • 1913: Boy Scouts Beyond The Sea: My World Tour
  • 1916: The Wolf Cub's handbook
  • 1918: Girl Guiding
  • 1919: Aids To Scoutmastership
  • 1921: What Scouts Can Do: More Yarns

Andre bøker[rediger | rediger kilde]

  • 1905: Ambidexterity (medforfatter: John Jackson)
  • 1915: Indian Memories
  • 1915: My Adventures as a Spy
  • 1916: Young Knights of the Empire: Their Code, and Further Scout Yarns
  • 1921: An Old Wolf's Favourites
  • 1927: Life's Snags and How to Meet Them
  • 1933: Lessons From the Varsity of Life
  • 1934: Adventures and Accidents
  • 1936: Adventuring to Manhood
  • 1937: African Adventures
  • 1938: Birds and beasts of Africa
  • 1939: Paddle Your Own Canoe
  • 1940: More Sketches Of Kenya

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]