Risikopersepsjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Risikopersepsjon kan defineres som en persons subjektive dømmekraft eller vurdering av en risiko, basert på sosiale, kulturelle og psykologiske faktorer.[1] Risikopersepsjon skiller seg fra profesjonelle vurderinger av risiko ved at risikopersepsjon er en subjektiv vurdering til en risiko basert på følelser og emosjoner, mens profesjonelle risikovurderinger baserer seg på kunnskapen og verktøyene en kan bruke for å vurdere en risiko. Det er flere teorier til hva som vil påvirke ens risikopersepsjon.

Det psykometriske paradigmet[rediger | rediger kilde]

Risikopersepsjon basert på fryktfaktoren og kjent-ukjent faktoren.[2]

Psykologiprofessoren Paul Slovic har utviklte teorier som inngår i «det psykometriske paradigmet» hvor psykologiske vurderinger til risiko deles inn i kjente og ukjente faktorer, kombinert med fryktfaktoren til risikoen. Andre faktorer som inngår i psykometri og som er med på å påvirke risikopersepsjon har å gjøre med individet har kontroll på risikoen, om risikoen har katastrofepotensiale og om det er forsinkelser i effekter av en risiko.[3]

Forskning innenfor det psykometriske paradigmet vendte seg til å fokusere på rollene som affekt, følelser og stigma i å påvirke risikopersepsjon. Melissa Finucane og Paul Slovic har vært blant nøkkelforskerne her. Disse forskerne utfordret først Starrs artikkel ved å undersøke uttrykte preferanser – hvor mye risiko folk sier de er villige til å akseptere. De fant at, i motsetning til Starrs grunnleggende antagelse, så folk generelt på de fleste risikoene i samfunnet som uakseptabelt høye. De fant også at gapet mellom frivillig og ufrivillig risiko ikke var på langt nær så stor som Starr hevdet. Slovic og team fant at opplevd risiko er kvantifiserbar og forutsigbar. Folk har en tendens til å se på dagens risikonivåer som uakseptabelt høye for de fleste aktiviteter.[4] Alt annet likt, jo større folk oppfattet en fordel, desto større toleranse for en risiko. Hvis en person hadde glede av å bruke et produkt, hadde folk en tendens til å vurdere fordelene som høye og risikoen som lave. Hvis aktiviteten ble mislikt, var vurderingene motsatte.[5] Forskning innen psykometri har vist at risikopersepsjon er svært avhengig av intuisjon, erfaringstenkning og følelser.

Psykometrisk forskning identifiserte et bredt domene av egenskaper som kan kondenseres til tre høyordensfaktorer: 1) i hvilken grad en risiko er forstått, 2) i hvilken grad den fremkaller en følelse av redsel, og 3) antall personer som er utsatt. til risikoen. En skrekkrisiko fremkaller viscerale følelser av terror, ukontrollerbar, katastrofe, ulikhet og ukontrollert. En ukjent risiko er ny og ukjent for vitenskapen. Jo mer en person gruer seg til en aktivitet, desto høyere oppfattes risikoen og jo mer vil personen ha risikoen redusert.[6]

Kulturteori[rediger | rediger kilde]

Kulturteori til ulike gruppers tilnærming til risiko basert på Douglas og Wildawski.[7]

Kulturteorien til Douglas og Wildavsky hevder at mennesker har ulike måter å oppfatte og håndtere risiko på, basert på deres sosiale struktur og syn på samfunnet. Kulturteorien skiller fire forskjellige livsveier: hierarkisk, individualistisk, egalitær og fatalistisk.[8] Disse livsveiene representerer forskjellige nivåer av begrensninger og solidaritet i samfunnet, som igjen påvirker individets evne til å håndtere risiko. Selv om denne teorien har blitt kontroversiell blant risikopersepsjonsforskere, har den bidratt til å utfordre den dominerende teorien om individuelle rasjonelle valg. Mange forskere er komfortable med å forklare risikohåndtering utelukkende basert på individets valg og preferanser. Kulturteorien understreker derimot betydningen av sosiale strukturer og kollektive oppfatninger i risikohåndtering.[9] I figur referererer «Gruppe» til graden av felles identitet blant medlemmene av gruppen. «Grid» refererer til hvor stor grad medlemmene i gruppen anerkjenner og respekterer formelle systemer og regler og prosedyrer.

  • Individualistene: favoriserer frihet og konkurranse. Risikoatferd anses som positivt.
  • Hierarkister: Aksepterer store sosiale forskjeller og streng politisk kontroll. Risiko anses som positivt hvis den tjener grupen som helhet og ikke truer dens eksistens.
  • Egalitære: Kollektivistisk verdensoppfatning. Risiko blir vurdert kritisk, spesielt hvis den truer naturmiljøet eller gruppens hovedverdi/likhet.
  • Fatalister: Lite samhold og autonomi og liten innflytelse på egne livssjanser. Risiko blir drevet og avgjort av andre, risiko er også påført av andre og vanskelig og unngå.[10]

Sosial forsterkning av risiko[rediger | rediger kilde]

SARF- rammeverket til Risiko. Beskrivelse av hvordan risiko kan bli tolket og vurdert basert på sosial forsterkning eller reduksjon i risiko.[11]

Et annet rammeverk som er med på å beskrive hvordan risiko oppfattes kalles sosial forsterking av risiko (The social amplification of risk framework – SARF). SARF-rammeverket forklarer hvordan en risikopersepsjon kan forsterkes eller svekkes som følge av sosial kommunikasjon av en risiko. Denne prosessen foregår først gjennom en presentasjon av risikorelatert informasjon, ofte fra en risikoanalytiker og deretter gjennom en sosial respons, som kan være hvordan denne risikoen kommuniseres gjennom en mediekanal.[12] SARF beskriver hvorfor lekfolk sin risikooppfatning kan variere mye i forhold til hva en eksepertvurdering av risiko er.[13] Et eksempel er utvikling av vaksineskepsis som følge av enkelthendelser presentert i medier hvor noen har fått sterke bivirkinger som følge av en vaksine. Risikoanalysen relatert til vaksinen kan allikevel gi lave risikovurderinger. Tillit til ekspertvurderinger vil også spille en avgjørende faktor til hvordan en risiko oppfattes. Dersom det er lav tillit til myndighetenes risikovurderinger av en vaksine, kan det spille inn som en faktor for hvordan risikoen til vaksinen oppfattes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aven, Terje og Thekdi, Shital 2022, s. 129.
  2. ^ Slovic, P. (17. april 1987). «Perception of risk». Science (New York, N.Y.). 4799. 236: 280–285. ISSN 0036-8075. PMID 3563507. doi:10.1126/science.3563507. Besøkt 5. februar 2024. 
  3. ^ Slovic, Paul (2. januar 2016). «Understanding Perceived Risk: 1978–2015». Environment: Science and Policy for Sustainable Development. 1 (engelsk). 58: 25–29. ISSN 0013-9157. doi:10.1080/00139157.2016.1112169. Besøkt 20. november 2023. 
  4. ^ Slovic, Paul, ed. The Perception of Risk. Earthscan, Virginia. 2000.
  5. ^ Gregory, Robin; Mendelsohn, Robert (1993). «Perceived Risk, Dread, and Benefits». Risk Analysis. 13 (3): 259–264. doi:10.1111/j.1539-6924.1993.tb01077.x. 
  6. ^ Slovic, Paul; Fischhoff, Baruch; Lichtenstein, Sarah (Juni 1982). «Why Study Risk Perception?». Risk Analysis. 2 (engelsk). 2: 83–93. ISSN 0272-4332. doi:10.1111/j.1539-6924.1982.tb01369.x. Besøkt 7. januar 2024. 
  7. ^ Stoltz, Dustin S. (4. juni 2014). «Diagrams of Theory: Douglas and Wildavsky's Grid/Group Typology of Worldviews». www.dustinstoltz.com (engelsk). Besøkt 4. februar 2024. 
  8. ^ Douglas, Mary and Aaron Wildavsky. Risk and Culture. University of California Press, 1982.
  9. ^ Douglas, Mary. Risk and Blame: Essays in Cultural theory. New York: Routledge, 1992.
  10. ^ Engen, Gould, Kruke, Lindøe, Olsen, Olsen 2021, s. 342-343.
  11. ^ Kasperson, Roger E.; Renn, Ortwin; Slovic, Paul; Brown, Halina S.; Emel, Jacque; Goble, Robert; Kasperson, Jeanne X.; Ratick, Samuel (Juni 1988). «The Social Amplification of Risk: A Conceptual Framework». Risk Analysis. 2 (engelsk). 8: 177–187. ISSN 0272-4332. doi:10.1111/j.1539-6924.1988.tb01168.x. Besøkt 10. februar 2024. 
  12. ^ Kasperson, Roger E.; Webler, Thomas; Ram, Bonnie; Sutton, Jeannette (2022). «The social amplification of risk framework: New perspectives». Risk Analysis. 7 (engelsk). 42: 1367–1380. ISSN 0272-4332. PMID 35861634. doi:10.1111/risa.13926. Besøkt 20. november 2023. 
  13. ^ Larson, Heidi J.; Lin, Leesa; Goble, Rob (Juli 2022). «Vaccines and the social amplification of risk». Risk Analysis. 7 (engelsk). 42: 1409–1422. ISSN 0272-4332. doi:10.1111/risa.13942. Besøkt 20. november 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Engen, O.A., Gould, K.A.P., Kruke, B.I., Lindøe, P.H., Olsen, K.H., Olsen, O.E. (2021). Perspektiver på samfunnssikkerhet. Oslo: Cappelen Damm AS. ISBN 978-82-02-67049-8. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Risikopersepsjon&oldid=24253914»