René Lagrou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
René Lagrou
Født 1904
Vest-Flandern
Død 1969
Yrke Advokat, innvandingstjenestemann
Parti Vlaamsch Nationaal Verbond
Nasjonalitet Belgia Belgia

René Lagrou (født 1904, død 1969) var en flamsk-belgisk politiker og samarbeidspartner med det nasjonalsosialistiske Tyskland under andre verdenskrig. Opprinnelig kom han fra det vestlige Flandern, og i mellomkrigstiden arbeidet Lagrou som advokat i Antwerpen.

Hans meninger og politiske holdning ble stadig mer anti-semittisk etter at Adolf Hitler kom til makten i Tyskland i 1933. Etter den tyske okkupasjonen av Belgia under andre verdenskrig meldte Lagrou seg sammen med en kamerat seg som frivillige til en flamsk brigade som var en del av Waffen-SS. Lagrou var utstasjonert sammen med Waffen-SSøstfronten, og enkelte rapporter har feilaktig antydet at han hadde dødd i kamphandlinger.

Men Lagrou overlevde kampene, og han ble tatt til fange av de allierte styrkene i Frankrike, men han klarte å stikke av fra det allierte fangenskapet til Spania. I mai 1946 ble spanske myndigheter bedt om å utlevere ham og andre krigsforbrytere fra krigens dager som hadde gjemt seg i Spania. Kort tid etter dette ble han dømt til døden in absentia av i krigsforbryterdomstolen som var blitt opprettet i Antwerpen rett etter krigen.

Med muligheten for at en snarlig utlevering fra Spania til å bli anklaget som krigsforbryter i hjemlandet, ankom Lagrou til Argentina i juli 1947 hvor han brukte det falske navnet Reinaldo van Groede. Lagrou var en av mange europeiske nazistene som Argentinas daværende president reddet fra videre rettsforfølgelse i hjemlandene deres.

Lagrou ble deretter gitt vide fullmakter innenfor immigrasjonstjenesten i Argentina, og i denne posisjonen sto Lagrou bak den ambisiøse planen om å flytte så mange som to millioner mennesker fra Belgia, alle disse var enten samarbeidspartnere med nazistene under krigen eller noen i deres nærmeste familier var det. Lagrou døde i 1969, da han var 65 år gammel