Ralph Carmichael

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ralph Carmichael (født 28. mai 1927 i Quincy, Illinois) er en amerikansk komponist og arrangør av både sekulær popmusikk og moderne kristen musikk, og han blir ansett som en av pionerene innen dagens kristne musikk i USA. Han er gift og er far til komponisten og artisten Carol Parks.

Nat King Cole[rediger | rediger kilde]

Hans store gjennombrudd kom på slutten av 1950-tallet, da han ble oppdaget av Capitol Records som spurte han om å lage arrangement for et album med kristne julesanger som skulle bli innspilt av en av selskapets største stjerner, Nat King Cole. Resultatet ble platen The Magic of Christmas som ble sluppet i 1960. Da hadde Carmichael allerede fått i oppdrag av Capitol å jobbe med Cole på flere album.

Carmichael ble Cole sin mest regelmessig brukte sangarrangør fra dette og fram til sangerens død i 1965. Deres første mainstreamsamarbeid var albumet The Touch Of Your Lips som også kom i 1960 og deres siste samarbeid var Coles siste album, L-O-V-E, som ble tatt opp i desember 1964, bare to måneder før Cole døde av lungekreft.

Mellom disse to svært ulike utgivelsene samarbeidet de på flere svært ulike album som More Cole Espanol (1962), Those Lazy-Hazy-Crazy Days Of Summer (1963) og I Don't Want To Be Hurt Anymore (1964).


Andre artister[rediger | rediger kilde]

Carmichael skrev arrangement for andre toppartister som Ella Fitzgerald, Bing Crosby, Stan Kenton, Jack Jones, Peggy Lee, Julie London, Al Martino, Roger Williams og Sue Raney. Han var også musikalsk ansvarlig for I Love Lucy i showets siste år.

I 1958 ble Carmichael hentet inn av produsent Jack H. Harris for å lage filmmusikken til hans Sience-Fiction fargefilm The Blob. Han ble senere også brukt til å lage musikk til oppfølgeren 4D Man.

Kristen musikk[rediger | rediger kilde]

Det er innen kristen musikk Carmichael har vært mest profilert. Spesielt har forsøkene hans med pop og rock stil på 60 og 70-tallet gjort at han av noen blir omtalt som «Father of Contemporary Christian Music».[1] Han grunnla Light Records for å utvide publikumsmassen for musikken til Jesusbevegelsen.[2] Han ble omdiskutert innen kirken, og ble kalt heretiker for sin bruk av gitarer i lovsang og for å arrangere gospelsanger i storbandstil.[3]

Carmichael stod også for musikken til flere plater på plateselskapet RCA av gosplesangeren George Beverly Shea som platene The Love of God i 1958 og How Great Thou Art i 1969.

I 1969 samarbeidet Carmichael med Kurt Kaiser om Tell It Like It Is, en folk-musikal om Gud. Platen med musikken fra musikalen, som inneholdt sangen «Pass It On», solgte 2500 eksemplarer, noe som gjorde at den i første omgang ble totalt utsolgt. Den solgte så hele andreopplaget på 100000 plater.

En av Carmichaels moderne salmer, «Reach Out to Jesus», ble spilt inn av Elvis Presley på platen He Touched Me. Han fikk en Dove Award i 1995 i kategorien «Instrumental Album».[4]

I Norge er han representert med salmen «Kjære Gud, når eg bed» i Norsk Salmebok.

Senere år[rediger | rediger kilde]

Carmichael ble tatt opp i GMA Gospel Music Hall of Fame i 1985[5] og i National Religious Broadcasters' Hall of Fame i 2001.[trenger referanse]

Selvbiografien hans, He's Everything To Me, ble utgitt av Word Books i 1986.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ New music for a timeless message
  2. ^ Mount, Daniel J. (2005). A City on a Hilltop? The History of Contemporary Christian Music. s. 16–17. Besøkt 12. februar 2007. 
  3. ^ Powell, Mark Allan (2002). Encyclopedia of Contemporary Christian Music (First printing utg.). Peabody, Massachusetts: Hendrickson Publishers. s. 144–145. ISBN 1-56563-679-1. 
  4. ^ "Dove Award Recipients for 1995". Published by the Gospel Music Association. Retrieved 2007-02-05.
  5. ^ Year of 1985

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]