R/K-seleksjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

r/K-seleksjon betegner innenfor økologien og evolusjonslæren en teori om naturlig utvalg av biologiske trekk og egenskaper som gir økt suksess for en art eller populasjon i visse miljøer. Økologene Robert MacArthur og E. O. Wilson[1] utarbeidet teorien i forbindelse med studier av biogeografi i øysamfunn.

I teorier om r/K-seleksjon, er hypotesen at selektivt press driver evolusjonen i én av to retninger, med generell benevnelse r eller K.[2]

I den enkle Verhulst-likningen for populasjonsdynamikk[3] har vi at:

\frac{dN}{dt}=rN\left(1 - \frac{N}{K}\right) \qquad \!

hvor r er vekstraten for populasjonen N, mens K er bærekraften i det lokale levemiljøet.

Typiske r-selekterte arter gjør seg nytte av ubrukte eller tomme habitater og miljøer (økologiske nisjer), og produserer mange avkom. Typiske K-selekterte arter er sterke konkurrenter i tettere befolkede nisjer og miljøer, og produserer få avkom som foreldrene investerer mye ressurser i for å øke sjansen for avkommets overlevelse og senere formering.

Man sier tidvis at r-selekterte arter er «opportunistiske», mens K-selekterte arter er «likevektsarter».[4]

r-seleksjon[rediger | rediger kilde]

r-seleksjon dominerer i økologisk ustabile eller uforutsigbare miljøer, fordi evnen til rask og stor formering er viktig under slike forhold. Her er artens konkurransekraft mindre verdt, fordi evolusjon i konkurranse fort gir kortvarig gevinst når miljøet (høyst sannsynlig) endrer seg igjen. Artene med r-seleksjon har ofte liten kroppsstørrelse, tidlig fruktbar alder, kort levealder og stor formering.

Typiske eksempler er bakterier, insekter, pattedyr og gnagere.

K-seleksjon[rediger | rediger kilde]

I stabile eller forutsigbare og lite endrende miljøer dominerer K-seleksjon. Her er det viktig å ha evne til å konkurrere med andre arter, gjennom evolusjon som øker konkurransekraften under de stabile, rådende forhold. Artenes populasjon er ofte nær det maksimale av hva miljøet kan tåle. Individene er ofte store, har lang levetid og høy fruktbarhetsalder.

Typiske eksempler er elefanter, skilpadder, hval, mennesker.

r/K-seleksjon og evolusjon[rediger | rediger kilde]

De fleste arter faller midt imellom de to ekstreme egenskapene. Dette skyldes at arter med lav konkurransekraft (r) ofte utkonkurreres og forsvinner under perioder med langvarig stabile økologiske forhold, mens tilsvarende langsomme tilpassere (K) utkonkurreres i tider med rask økologisk endring.

Det beste er dermed å kombinere r- og K-egenskaper, slik som for eksempel bartrær som er langlevede og konkurransedyktige, men samtidig produserer store mengder avkom (frø) som de ikke investerer noe i etter frøspredningen.

I områder med stor naturødeleggelse og utrydding av populasjonene i et lokalt miljø, vil ofte typiske r-strateger være de første artene som koloniserer det nye (tomme) området, mens K-strateger vil komme til etterhvert ettersom miljøet stabiliserer seg og konkurranseevne blir stadig viktigere.

Kritikk av teorien[rediger | rediger kilde]

Teoriene om r/K-seleksjon var svært populære på 1970-tallet, men møtte økende kritikk sent på 1980-tallet.[5][6], blant annet med påstander om at de manglet tilstrekkelig empirisk belegg.[7]

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ MacArthur, Robert og Wilson, E. O. (1967). The Theory of Island Biogeography, Princeton University Press (2001 opplag), ISBN 0-691-08836-5M.
  2. ^ Pianka, E. R. (1970). «On r and K selection», i American Naturalist 104: side 592-597.
  3. ^ Pierre François Verhulst (1838). «Notice sur la loi que la population pursuit dans son accroissement». Corresp. Math. Phys. 10, side 113-121.
  4. ^ Se for eksempel: Weinbauer, M.G. og Höfle, M.G. (1998). «Distribution and Life Strategies of Two Bacterial Populations in a Eutrophic Lake». Applied Environmental. Microbiology 64, side 3776–3783.
  5. ^ Barbault, R. (1987). «Are still r-selection and K-selection operative concepts?» i Acta Oecologica-Oecologia Generalis 8: side 63-70.
  6. ^ Kuno, E. (1991). «Some strange properties of the logistic equation defined with r and K – inherent defects or artifacts» i Researches on Population Ecology 33: side 33-39.
  7. ^ Stearns, S.C. (1977). «Evolution of life-history traits – critique of theory and a review of data», i Annual Review. of Ecology and Systematics '8: side 145-171.