Premierminister

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Premierminister (dvs. «førsteminister», fransk premier ministre, engelsk: premier eller prime minister) er en tittel for regjeringssjef. Den benyttes i en rekke land, både monarkier og republikker. Den tilsvarende tittelen i nordiske land er statsminister. I Danmark hadde regjeringssjefen tittelen premierminister 1848-1856 og konseilspræsident 1856-1918.

I parlamentariske systemer kan premierministeren tiltre embedet på en rekke forskjellige måter:

  • ved at statssjefen utnevner premierministeren uten behov for parlamentets godkjennelse (eksempel: Storbritannia)
  • ved at statssjefen utnevner premierministeren etter at parlamentet har nominert en kandidat (eksempel: Irland)
  • ved at statssjefen utnevner premierministeren etter at majoritetspartiet i parlamentet har nominert en kandidat (eksempler: Australia, India, New Zealand)
  • ved at statssjefen nominerer en kandidat som må godkjennes av parlamentet før han eller hun utnevnes som premierminister (eksempler: Spania, Tyskland)
  • ved at statssjefen utnevner premierministeren, som deretter har en fastsatt tid på å vinne tillitsvotum (eksempel: Italia)
  • ved at premierministeren velges av parlamentet (eksempler: Northwest Territories, Nunavut)
  • ved at premierministeren velges direkte av folket (eksempel: Israel 1996–2001)

Frankrike har både president og premierminister, og den utøvende myndighet er delt mellom disse to for å unngå at én person innehar for mye makt.

Tittelen premierminister brukes sjelden på norsk. Isteden er det vanlig å bruke statsminister om regjeringssjefer som tittuleres slik på andre språk.

Se også[rediger | rediger kilde]