Honningetere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Honningetere
Hvitørehonningeter, Lichenostomus leucotis
Hvitørehonningeter, Lichenostomus leucotis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Meliphagidae
Vigors, 1825
Norsk(e) navn: honningetere
Hører til: sangfugler,
spurvefugler,
moderne fugler
Antall arter: 182
Habitat: terrestrisk, hekker i trær
Utbredelse: Australasia
Delgrupper:

Honningetere (Meliphagidae) er en familie med små og mellomstore sangfugler (Passeri) i ordenen spurvefugler (Passeriformes). Artene i denne familiegruppa lever i Australasia og særpreges av at blomsterhonning (nektar) er en uvanlig viktig del av dietten. Det er kjent at flere av artene i denne gruppen og særskilte planter og trær er gjensidig avhengige av hverandre for å kunne overleve og formere seg suksessfullt.

Beskrivelse og atferd[rediger | rediger kilde]

Blåørehonningeter (Melidectes belfordi)

I motsetning til kolibriene, som bare lever i Amerika, så har ikke honningeterene gjennomgått omfattende morfologiske tilpasninger for å kunne henge stille i luften og høste nektar fra blomster, men mindre medlemmer av familien gjør det av og til allikevel. Generelt foretrekker imidlertid honningetere å smette raskt fra grein til grein i de ytre delene av løvverket, strekke seg opp eller sidelengs, eller om nødvendig henge opp ned for å høste nektaren.

Tungen er tilpasset lengden på nebbet hos artene og er i varierende grad frynsete, med børstelignende tagger som effektivt transporterer væske mellom blomstene og munnen på de artene med høyest grad av spesialisering mot nektar. Tungen stikkes gjentatte ganger hurtig inn og ut av blomstens honninggjemme for å hente opp nektaren, som sammen med pollen og planterester presses ut når fuglen kniper sammen nebbet.

Nektar er i varierende grad viktig for artene som også spiser insekter, frukt og annet småkryp som byr seg. Honningetere med lange og tynne nebb er mest utprega nektarspisere. Insekter og småkryp er spesielt viktig som proteintilskudd i hekkesesongen. Insekter fanges helst i luften, men kan også plukkes fra trær og lignende. Noen av de større artene, spesielt hvitørehonningeter og tasmanhonningeter, leter også under barken etter føde. Noen arter kan være svært spesialiserte. For eksempel har mistelteinhonningeter spesialisert seg på å finne næring fra én plante, nemlig misteltein.

Lite er kjent om artenes trekk- og streifvaner. De fleste artene er habile flygere. Forflytninger ser ofte ut til å være av lokal karakter, og kan ha med periodevise endringer i næringsgrunnlaget å gjøre. Mange av artene følger blant annet blomstringen til spesielle planter.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Honningetere er mest vanlig i Australia (inkludert Tasmania) og på Ny-Guinea, men fins også på New Zealand og flere av Stillehavsøyene så langt øst som til Samoa og Tonga og på øyene nord og vest for Ny-Guinea, kjent som Wallaceaøyene. En enkelt art hekker også på Bali, som ligger på den andre siden av Wallacelinjen.

Slekter og arter[rediger | rediger kilde]

Listen er basert på Integrated Taxonomic Information System (ITIS) for familien Meliphagidae.[1] Derfor er slektene Moho og Chaetoptila inkludert i listen, til tross for at en studie fra 2008, som tar utgangspunkt i fylogenetiske analyser av DNA fra museumseksemplarer, viser at disse slektene ikke hører til honningetere, men til en gruppe med sidensvanser, palmetrast og silkefugler. Det er foreslått en egen familie, «Mohoidae», for disse to utdødde slektene.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Meliphagidae – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Meliphagidae – detaljert artsinformasjon