Pius I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
St. Pius I
Pius I
St. Pius I
Født Ukjent dato
Aquileia
Død ca. 155
 
Dåpsnavn Pius
Valgt ca. 140
Innsatt ca. 140
Saligkåret -
Helligkåret Kort tid etter sin død
Festdag 11. januar
Forgjenger Hyginus
Etterfølger Anicetus

Pius I (ukjent fødselsdato, antagelig fra Aquileia) var pave fra ca. 140 til ca. 155.

Ifølge Liber Pontificalis var han sønn av en Rufinus fra Aquileia. En annen tidlig kilde, Den muratoriske kanon fra 2. århundre, forteller at han var bror av Hermas, forfatteren av Hermas' hyrde, et av de tidligste bevarte kristne skrifter. Hermas skriver at han tidligere var slave, men det er usikkert om det stemmer. Det er ikke umulig at både Hermas og Pius var frigitte slaver, men det finnes ikke bevis for det.

Enkelte kilder plasserer Pius I etter Anicetus; det er nå fastslått med rimelig sikkerhet at Pius kom først, og det er den plassen han har i den offisielle paverekken.

Han var involvert i striden med gnostikeren Marcion, og Pius ledet i juli 144 synoden som stengte ham ute av kirken. Omkring 150 traff han filosofen Justin, som hadde blitt kristen apologet og som senere døde som martyr.

En tradisjon hevdet at Pius fastsatte tidspunktet for påskefeiringen, men dette skjedde på et senere tidspunkt. Man vet at han lagde regler for jøders konvertering til kristendommen, noe som regnes som en viktig regulering av kirkens disiplin.

I Ado av Viennes' martyrologium fra 858 nevnes han som martyr, men det finnes ingen tidligere kilder som kan bevise dette. Ble gravlagt nær St. Peters grav på Vatikanhøyden. Hans festdag er 11. juli. I domkirken i Siena står det en statue av Pius, laget av Michelangelo.


Emblem of the Papacy SE.svg
forgjenger:
Hyginus
Pave
(liste over paver)
etterfølger:
Anicetus