Philippe Rondot
| Philippe Rondot | |||
|---|---|---|---|
| Født | Philippe Marie Louis Rondot 5. okt. 1936[1][2][3][4]  Nancy[2] | ||
| Død | 26. des. 2017[5][2][3] (81 år) Fléty[2] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Utdannet ved | École spéciale militaire de Saint-Cyr | ||
| Doktorgrads- veileder | Jacques Vernant | ||
| Far | Pierre Rondot | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Fléty (2017–)[6][7] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen Kommandør av Æreslegionen (1997–)[8] Storoffiser av Æreslegionen (2006–)[1] Offiser av Æreslegionen (1989–) | ||
Philippe Rondot (født 5. oktober 1936 i Nancy i Frankrike; død antakelig 27. desember 2017 i Fléty[9]) var en fransk general og etterretningsoffiser.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Rondot var sønn av en general og veteran fra fallskjermkommandostyrkene. Han fikk militær offisersutdannelse ved École Spéciale Militaire de Saint-Cyr, og studerte der også politisk sosiologi.[trenger referanse] Fra 1960 til 1964 var han i gallskjermstyrkene som utførte operasjoner under krigen i Algerie.[trenger referanse]
Virke innen fransk etterretning[rediger | rediger kilde]
I 1965 begynte han i spesialstyrkene, den militære grenen av Direction Générale de la Sécurité Extérieure (DGSE).[trenger referanse]
Rondot arbeidet som en av de fremste franske spesialister på den arabiske verden allerede for forløperorganisasjonen til DGSE, som het Service de Documentation Extérieure et de Contre Éspionnage (SDECE), der han senere mistet sine fullmakter.[trenger referanse] Av den gaullistiske innenriksminister Charles Pasqua ble han satt i tjeneste for den franske kontraspionasje Direction de la surveillance du territoire (DST), og senere for DGSE. Dette var to tradisjonelt rivaliserende hemmelige tjenester.
Han var rådgiver for flere forsvarsministre, både fra høyresiden i fransk politikk (som for eksempel François Léotard (1993–1995) og Charles Millon (1995–1997)), og fra venstresiden (for eksempel Pierre Joxe (1991–1993) og Alain Richard (1997–2002)). Selv om Rondot av sine tidligere kolleger og medarbeidere, ble beskrevet som en av de ganske få som verken lot seg influere fra høyre eller venstre, eller av noen formelt overordnet synspunkt, men fulgte ene og alene forpliktelsene om fedrelandets beste interesser, ble han i pressen tilskrevet en særlig nærhet til statsminister Dominique de Villepin.[trenger referanse]
I 1994 var han aktiv i arrestasjonen av terroristen Ilich Ramírez Sánchez (alment kjent under psevdonymet «Carlos») i Sudan, og frigjøringen av forskjellige gisler i Libanon i 1986, familien Valente i Libya i 1990 og de bortførte journalistene Christian Chesnot og Georges Malbrunot i Irak. Hans møte med Abu Nidal gikk satt et punktum for en serie av angrep i Frankrike.[trenger referanse]
Han var forfatter av en rekke bidrag om den arabiske verden, blant annet om Irak i 1995.
Rondot hadde ansvaret for koordineringen av etterretningstjenestene i Forsvarsministeriets kabinett frem til 31. desember 2005. Han fikk da tittelen «rådgiver for etterretningstjenester og spesialoperasjoner» for forsvarsminister Michèle Alliot-Marie.[trenger referanse]
Affæren Clearstream II[rediger | rediger kilde]
I randen av dommerundersøkelsen av det som ble kalt Clearstream II-affæren dukket Rondots navn opp. Rondot var føringsoffiser for Imad Lahoud, som i 2003 ble engasjert av DGSE som «fri medarbeider». Imad Lahoud arbeidet til sommeren 2003 med undersøkelser av finansieringen av Osama bin Ladens nettverk. Så presenterte Rondot Lahoud for visepresidenten for EADS, Jean-Louis Gergorin. I mars 2003 traff Lahoud granskningsjournalisten Denis Robert, som ville intervjue ham om kontroversen knyttet til det internasjonale luxemburgske Clearing-House Clearstream. Lahoud skal da ha gitt Robert datalister fra Clearstream.[trenger referanse]
Innenfor rammene av denne affæren fant det sted husundersøkelser i mars 2006 i Rondots leiligheter i Paris og i Nièves. Han ble ikke funnet å være implisert i affæren.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d fichier des personnes décédées, deces.matchid.io, besøkt 10. november 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID rondotphili[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12489068k[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lopinion.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.europe1.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le général Philippe Rondot, «maître espion», est mort