Michèle Alliot-Marie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Michèle Alliot-Marie

Michèle Alliot-Marie (født 10. september 1946) er en fransk politiker for partiet Union pour un Mouvement Populaire. Hun har vært landets utenriksminister og forsvarsminister.

Hun ble født i Villeneuve-le-Roi i Val-de-Marne, som datter av Bernard Marie, borgermester i Biarritz. Alliot-Marie er utdannet jurist med doktorgrad og underviste ved Panthéon-Sorbonne-universitetet i Paris. Hun har også studert etnologi.

Hennes politiske karrière begynte som bystyremedlem i Ciboure fra 1983 til 1988 og i Biarritz fra 1989 til 1992. Hun ble innvalgt i det franske parlamentet i 1986 som representant for Pyrénées-Atlantiques. Fra 1992 til 2002 var hun medlem av det europeiske parlamentet, og var borgermester i Saint-Jean-de-Luz.

Jacques Chirac utnevnte henne til statssekretær i utdannelsesministeriet i 1986, og hun innehadde denne stillingen til 1988. Fra 1993 til 1995 var hun minister for ungdom og sport i Édouard Balladurs regjering. Hun var leder for det konservative partiet fra 1999 til 2002.

I 2002 ble hun utnevnt til Frankrikes første kvinnelige forsvarsminister. Som forsvarsminister gjorde hun seg bemerket med kritikk av George W. Bush og Donald Rumsfeld i forbindelse med Irakkrigen, som hun var motstander av. Hun stod president Jacques Chirac og statsminister Dominique de Villepin nær. I november 2010 ble hun utnevnt til utenriksminister. Hun var den første kvinnelige utenriksminister i Frankrike. Alliot-Marie trakk seg i februar 2011 fra utenriksministerposten etter kritikk mot hennes håndtering av Frankrikes forhold til opprøret i Tunisia.[1]

I Forbes liste over verdens mektigste kvinner ble hun rangert som den 56. mektigste kvinnen i verden i 2006.

Referanser[rediger | rediger kilde]