Peder Carl Lasson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Peder Carl Lasson

Peder Carl Lasson (født 14. november 1798 i Bærum, død 5. juni 1873 i Kristiania) var en norsk jurist. Han ble høyesterettsadvokat 1828, assessor i Høyesterett 1837, sorenskriver i Aker 1848 og høyesterettsjustitiarius 1855. Under Oscar I's sykdom 185253 var Lasson midlertidig statsråd, men han avslo senere tilbud om å bli sjef for justisdepartementet. Han deltok i flere kongelige lovkommisjoner.

Sammen med svogeren K. W. Hjelm og svigerfaren Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre utga Lasson 182630 Juridiske samlinger og var en av grunnleggerne av Norsk Retstidende (1836), som han redigerte alene 183748.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Haandbog i den norske proces (183543)
  • Om eiendomsindgrebene (1842)
  • Geistlighedens lønning (1846)
  • Haandbog i criminalretten (184851)
  • Fremstilling af lovgivningen om huusmænd (1850)
  • Om strafferetspleiens historie i ældre tider (1858)
  • Om appel i civile sager (1869)
  • En samling af bidrag til strafferetten (187172)

Kilder[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Georg Jacob Bull 
Høyesterettsjustitiarius
(1855–1873)
Etterfølger:
 Hans Gerhard Colbjørnsen Meldahl