Paul Bern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Paul Bern
Født Paul Levy
3. desember 1889
Tyskland Wandsbek, Tyskland
Død 5. september 1932 (42 år)
USA Beverly Hills, California, USA
Ektefelle Jean Harlow (1932–1932)

Paul Bern (født Paul Levy 3. desember 1889 i Wandsbek, død 5. september 1932 i Los Angeles) var en tyskfødt amerikansk filmprodusent, manusforfatter og regissør.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Paul Levy ble født som sønn av Julius Levy og Henrietta Hirsch Levy. Han var én av tilsammen 18 søsken, men da familien immigrerte til USA ni år senere var ni av barna døde.[1] Berns mor var psykisk ustabil og han ønsket å studere psykologi.[1] Planene hans ble avbrutt av farens død i 1908, og han måtte i stedet begynne og jobbe for å forsørge moren og søskene. Senere begynte Bern å studere ved American Academy of Dramatic Arts der han ble uteksaminert i 1911.[2]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han begynte deretter en karriere innen film og teater, og prøvde seg både som skuespiller og manusforfatter. I 1920 druknet moren hans. Bern overbeviste politiet om at det var et uhell, men hevdet privat at hun hadde begått selvmord.[2] Senere samme året flyttet han til Hollywood der han jobbet som regissør, manusforfatter og filmprodusent for flere ulike filmselskaper, før han sikret seg en stilling som fast produsent for Metro-Goldwyn-Mayer.

Den 2. juli 1932 giftet Bern seg med skuespillerinnen Jean Harlow. To måneder senere, 5. september, ble han funnet død i deres hjem i Beverly Hills. Han var skutt i hodet og holdt en avfyrt pistol i hånden. En rettsmedisinsk jury konkluderte med at han hadde begått selvmord.[3] Kort tid etter ble det kjent at Bern i en årrekke hadde hatt et forhold til Dorothy Millette, som han hadde møtt da de begge studerte ved American Academy of Dramatic Arts. De giftet seg aldri, men hun beskrev seg ofte som fru Paul Bern.[4] Han beskrev henne også flere ganger som «min kone», og førte henne opp som dette på søknadspapirene om amerikansk statsborgerskap og i testamentet sitt fra 1920.[5] Bern forsørget henne også resten av sitt liv.[6] Etter en stor leteaksjon ble hun funnet druknet 14. september. Harlow betalte for begravelsen hennes.[7]

Om hans død[rediger | rediger kilde]

Der såkalte avskjedsbrev

Motivet for Berns selvmord ble aldri fastslått og flere har hevdet at han ble myrdet. Gangsteren Abner Zwillman, Harlows ekskjæreste, har hevdet at han stod bak.[8] Berns bror, Henry Bern, mente at Harlows stefar, Marino Bello, som kom dårlig overens med Bern, hadde betalt en leiemorder for å drepe ham.[8] Berns gartner, Clifton Davis, så en kvinne ankomme hjemmet hans kvelden før han døde, mens naboen Slavko Vorkapich hørte en stor bil som kjørte sin vei morgenen etter.[9] Regissøren Henry Hathaway har hevdet at Bern ble drept av Millette.[10] Berns sekretær, Irene Harrison, har avvist dette, men innrømmet at Millette ble opprørt over ekteskapet hans med Harlow.[11]

I 1934 ble saken om Berns død vurdert på nytt da det ble kjent at Clifton Davis hevdet at han hadde blitt myrdet.[12] En storjury mente imidlertid at bevisene ikke strakk til.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Stenn, s. 90
  2. ^ a b Stenn, s. 91
  3. ^ Stenn, s. 116
  4. ^ Stenn, s. 117
  5. ^ Stenn, s. 118
  6. ^ Stenn, s. 119
  7. ^ Stenn, s. 124
  8. ^ a b Stenn, s. 125
  9. ^ Stenn, s. 110
  10. ^ Stenn, s. 126-127
  11. ^ Stenn, s. 128
  12. ^ a b Golden, s. 161

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Golden, Eve (1991). Platinum Girl: The Life and Legends of Jean Harlow. Abbeville Press. ISBN 978-1558592148. 
  • Stenn, David (1993). Bombshell: The Life and Death of Jean Harlow. Doubleday. ISBN 978-0385421577. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]