Paramusjir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Paramusjir (Landsat 7-bilde)

Paramusjir (russisk: Парамушир) eller Paramushiro fra ainu (for «bred øy») er ei øy i øygruppen Kurilene i Russland. Den er 100 km lang og i snitt om lag 20 km bred og har et areal på 2053 km². Den er den største øya i de nordlige Kurilene og bare Iturup er større i hele øygruppen.

Geografi og naturhistorie[rediger | rediger kilde]

Sjumsju er ei øy i nordøst og mellom denne øya og Paramusjir ligger det 2,5 km smale sundet kalt Det andre Kurilsundet. Antsiferov ligger i sørøst på andre siden av det 15 km brede Luzjinsundet. 20 km mot nordvest ligger Atlasov og Onekotan ligger i sør på andre siden av det 40 km brede sundet kalt Det fjerde Kurilsundet. Nordenden av øya ligger 39 km fra Kapp Lopatka på sørenden av Kamtsjatkahalvøya.

Tsjikuratsjkiutbruddet i 2003 (MODIS-bilde)

Paramusjir hører til distriktet Severo-Kurilskij i Sakhalin oblast. Severo-Kurilsk er det administrative senteret i distriktet og med 2500 innbyggere er byen den eneste bosetningen på Paramusjir. Byen er òg den største på Kurilene, men KurilskIturup er nesten like stor. Andre landsbyer som en gang lå langs kysten av Paramusjir er i dag hovedsakelig spøkelsesbyer. Dette kommer delvis av et krakk i det lukrative sildefiske og delvis av den katastrofale tsunamien som rammet Kamtsjatka i 1952 og som tok om lag 2300 liv.

Geologisk er Paramusjir en sammenhengende kjede på 23 vulkaner. Minst fem av disse er aktive: Tsjikuratsjki på 1816 moh, Fusstoppen på 1772 moh, Tatarinova, Karpinskogo og Ebeko. Tsjikuratsjki, den høyeste toppen på Paramusjir har vært aktiv siden 2002 og det siste utbruddet kom i august 2008.

Paramusjir har et subarktisk klima som er sterkt påvirket av den kalde Oyashiostrømmen. Av trær på Paramusjir finner en stort sett bare sibirsk dvergfuru og små or. Den alpine tundraen som dominerer landskapet produserer store mengder sopp og bær, særlig tyttebær, åkerbær og krekling. Rødrev, hare og røyskatt finnes på øya og blir jaktet på av innbyggerne. Øya har òg en bestand av gråbjørn. Sundet mellom Paramusjir og Sjumsju har store bestander av havoter og sel.

Flere arter aure og stillehavslaks gyter i elvene på øya, særlig i Tukharkaelva som med 20 km er den lengste elva på øya.

Historie[rediger | rediger kilde]

Japan gjorde krav på Paramusjir og resten av Kurilene mot slutten av 1800-tallet. Paramusjir hadde den nordligste japanske militærbasen fram til slutten av den andre verdenskrig. Denne basen ble sporadisk bombardert av amerikanske fly og skip fra Aleutene fra 1943 til slutten av krigen. Her lå òg minst en krigsfangeleir. I august 1945 invaderte Sovjetunionen Paramusjir og etter krigen tok de kontroll over hele Kurilene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 50°20′N 155°45′Ø