Ainu (språk)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om språket i Japan. For språket i Kina, se aini (språk).
Ainu
アイヌ イタㇰ Aynu itak
Brukt i Japan Japan
Tidligere også Russland Russland
Antall brukere Det var 15 brukere av språket i Japan i 1996[1]
Lingvistisk
klassifikasjon
Isolert språk
Språkkoder
ISO 639-2 ain
ISO 639-3 ain

Ainu på Wiktionary
Portal: Språk

Ainu er et isolert språk som tales av ainuene i Japan, før også på Sakhalin i Russland. I 1996 var det var kun 15 gjenlevende morsmålsbrukere av språket, alle i Japan.[1] Den siste morsmålsbrukeren i Russland døde i 1994. Det fantes minst 19 dialekter av språket. Ainu er et begrenset tonespråk.

Fonologi[rediger | rediger kilde]

Ainu har fem vokaler: a, i, u, e og o. På Sakhalindialekten skilles det mellom korte og lange vokaler, mens på Hokkaido (Japan) finnes bare korte. Ainu skiller ikke mellom stemte og ustemte konsonanter.

Morfologi[rediger | rediger kilde]

Substantiv[rediger | rediger kilde]

I likhet med f. eks. japansk, har substantiv hverken skilnad mellom entall og flertall eller mellom bunden og ubunden. Det vil si at et ord som "cise" betyr "(et) hus", "huset", "(flere) hus" eller "husene".
Tilhørighet angis med ett av suffiksene "-V", "-hV", "VhV" (hvor V er en vokal). "Hans hus" eller "hennes hus" blir dermed "cisehe".

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ethnologues rapport for ainu