Panspermi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Panspermi

Panspermi (av gammelgresk pan, «alt», og sperma, «frø»)[1], nå oftest omtalt som panspermteorien eller panspermhypotesen' er hypotesen om at liv eksisterer og spres gjennom universet, og at livet på jorden har kommet hit på denne måten.

Panspermi er en gammal tanke som fikk større gjennomslag på begynnelsen av 1900-tallet da den ble fremført av Svante Arrhenius,[2][3] og den går ofte igjen i moderne astrobiologi. Nåtidens forskning har vist at eksempelvis bakterier muligens kan leve lenge i et rommiljø,[4] og også høyere dyr som bjørnedyr har vist seg å kunne overleve minst noen uker i rommet.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Panspermi, artikkel i Nordisk familjebok, Uggleopplaget 1914, spalte 1456-1457.
  2. ^ Svante Arrhenius, Världarnas utveckling. Hugo Gebers förlag, Stockholm 1906.
  3. ^ Svante Arrhenius, Panspermy: the transmission of life from star to star. Scientific American, bind 196, side 196, 1907.
  4. ^ Lunar Germ Colony or Lab Anomaly?, nyhetsside fra Astrobiology Magazine, 21. november 2004.
  5. ^ Björndjur de första djur som överlevt i rymden. Pressemelding fra ESA, publisert 15. september 2008
astronomiDenne astronomi- og biologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.