PPD-40

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
PPD-40
PPD-40
Basisdata
Opphavsland: Sovjetunionen Sovjetunionen
Type: Maskinpistol
Innført: 1934
Bruker(e): Sovjetiske militære
Tekniske data
Kaliber: 7,62 x 25 mm Tokarev
Mekanisme: Blowback,
åpent sluttstykke
Skuddtakt: 1000 skudd/min
Vekt, uladet: 3.2 kg
Lengde: 788 mm
Løpslengde: 273 mm
Magasinkapasitet: 25 / 71

PPD-40 (Pistolet-Pulemyot Degtyaryova) er en sovjetisk maskinpistol.

Den ble utviklet av våpendesigner Vasily Degtyaryov i 1934, og er nesten en direkte kopi av den tyske Bergmann MP28. Den har en vanlig trestokk og skyter med åpent sluttstykke. Den er kamret for å kunne bruke den dengang nye pistolpatronen 7,62 x 25 mm Tokarev. Den har et våpenmagasin som er en kopi av det finske trommelmagasin til Suomi M-31, men kom også med stavmagasin. Den har omvelger for halv- og helautomatisk ild.

PDD kom først i militær tjeneste i 1935 som PPD-34, men i kun i et lite antall. Den ble modifisert i 1938 og 1940, og kom ut som PDD-34/38 og PDD-40, med mindre endringer. Uansett så var PDD-40 for komplisert og kostbar for masseproduksjon, så selv om den ble brukt i de innlederne rundene av andre verdenskrig var det den rimeligere og bedre PPSj 41 som offisielt erstattet den i slutten av 1941. Ca 90 000 enheter ble laget. PPD-34/38 og PPD-40 maskinpistoler som ble tatt av Wehrmacht fikk modellnavnet MP.715(r) & MP.716(r).

Varianter[rediger | rediger kilde]

  • PPD-34
  • PPD-34/38
  • PPD-40

Se også[rediger | rediger kilde]