PPSj 41
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| PPSj 41 | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| Basisdata | |||
| Opphavsland: |  Sovjetunionen |
||
| Type: | Maskinpistol | ||
| Innført: | 1942 | ||
| Bruker(e): | Sovjetunionen | ||
| Tekniske data | |||
| Kaliber: | 7,62 x 25 mm Tokarev | ||
| Skuddtakt: | 900 skudd/min | ||
| Vekt, uladet: | 3,5 kg | ||
| Vekt, ladd: | 5,4 kg | ||
| Lengde: | 828 mm | ||
| Løpslengde: | 265 mm | ||
| Magasinkapasitet: | 35 og 71 patroner | ||
PPSj 41 (russisk: ППШ-41)(engelsk: PPSh 41), var er en sovjetisk maskinpistol fra den andre verdenskrig. Utviklingen av våpenet startet allerede i 1940, men kom i bruk i 1942 mye som et resultat av den tyske invasjonen i 1941 og behovet for et våpen som kunne produseres med enkle midler. Selv om våpenet var enkelt, skulle det vise seg å være både effektivt og pålitelig, og ble produsert i over 5 millioner eksemplarer fram til 1945. PPSj ble designet av Georg Sjpagin, en anerkjent sovjetisk våpendesigner, noe som også gjorde at våpenet er kjent under navnet Sjpagina.[trenger referanse]
PPSj kunne utstyres med to forskjellige magasiner, et trommelmagasin med 71 skudd og et konvensjonelt magasin med 35 skudd.
PPSj ble også i stor grad brukt av tyske tropper og ble i 1945 tilpasset tysk 9 mm Parabellum ammunisjon under betegnelsen 9 mm Maschinenpistole 717(r).
[rediger] Se også
 |
Commons: PPSh-41 – bilder, video eller lyd |
| Sovjetiske infanterivåpen under andre verdenskrig | ||
| Pistoler: | TT-33 · Nagant M1895 | |
|---|---|---|
| Rifler: | AVS-36 · SVT-40 · Mosin-Nagant M91/30 | |
| Maskinpistoler: | PPD-40 · PPSj 41 · PPSj 43 | |
| Maskingevær og større: | M1910 Maxim · DS-39 · Degtyaryov maskingevær · SG-43 Goryunov · DShK · PTRD · PTRS · ROKS flammekaster | |
| Patroner: | 7,62 x 25 mm Tokarev · 7,62 x 38R · 7,62 x 39 mm · 7,62 x 54R · 12,7 x 108 mm · 14,5 x 114 mm | |
| Relatert: | Liste over vanlige infanterivåpen fra andre verdenskrig · Andre verdenskrig · Infanteri | |
