Orenburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Orenburg jernbanestasjon
Den Gamle Uralbru
Boulevard ved bredden av Ural
Orenburgs byvåpen

Orenburg (russisk: Оренбу́рг) er en by og administrativt senter i Orenburg oblast i Russland. Den ligger ved elva Ural, rundt 1250 km sørøst for Moskva, nær grensen til Kasakhstan. Innbyggertall: 542 700 (2005 est.), 549 361 (folketelling 2002).

Historie[rediger | rediger kilde]

Russland begynte å planlegge bygging av en østlig grensefestning og by i sør-Ural, kalt Orenburg, i 1734. Kolonister grunnla opprinnelig en bosetning i 1735 ved samløpet mellom elvene Ural og Or. Bynavnet betyr «festningen ved Or», ettersom Burg er tysk for festning. Denne bosetningen endret i 1739 navn til Orsk. Et forsøk ble gjort på å grunnlegge et nytt Orenburg på et sted kalt Krasnogar, eller «Rød ås», i 1741, men denne bosetningen var mislykket. Et tredje Orenburg ble endelig etablert av Ivan Nepljujev på byens nåværende beliggenhet, rundt 250 km nedstrøms Ural fra Orsk i 1743.

Denne tredje Orenburg fungerte som en viktig militær utpost på grensen mot de nomadiske kasakhene, og den ble et senter for Orenburg-kosakkene.

Orenburg spilte en hovedrolle i opprøret til Pugatsjov (1773–1774). Byen var på den tid hovedstad i et enormt distrikt og sete for guvernøren. Pugatsjov beleiret byen og festningen fra den nærliggende Berda fra oktober 1773 til 26. mars 1774. Forsvaret ble organisert av generalløytnant Reinsdorp. General Golytsin beseiret Pugatsjov ved Berda, og senere igjen ved Kargala, nord for Orenburg. Mesteparten av byen lå i ruiner, og flere tusen av innbyggene omkom under beleiringen.

Den berømte russiske forfatteren Aleksander Pusjkin besøkte Orenburg i 1833 under en tur for å samle materiale til sine bøker Pugatsjovs historie og sin berømte roman Kommandantens datter. Han møtte her sin venn Vladimir Dal, som senere skulle skrive den første seriøse russiske ordbok.

Orenburg var base for general Vasilij Perovskijs ekspedisjoner mot Khiva-khanatet fra 1830- til 1850-tallet. Etter innlemmelsen av Sentral-Asia i Det russiske keiserriket, ble Orenburg en handelsstasjon og etter fullføringen av Trans-Aral-jernbanen et viktig knutepunkt på ruten til de nye Sentral-Asiatiske besittelsene og til Sibir.

Orenburg fungerte som hovedstad i Kirgisiske Autonome Sovjetiske Sosialistrepublikk (i dagens Kasakhstan) innen Russland fra 1920–1925. Da den republikken i 1925 ble omdannet til Kasakhiske Autonome Sovjetiske Sosialistrepublikk ble Orenburg innlemmet i Russland og den nye hovedstaden ble Qyzylorda og senere (i 1929) Alma-Ata.

Fra 1938 til 1957 het byen Tsjkalov (russisk: Чка́лов) (etter testpiloten Valerij Tsjkalov). Byens avstand fra den tyske invasjonen under andre verdenskrig førte til at mange sovjetiske virksomheter flyktet dit, og bidro til byens økonomiske vekst.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Selskapet Orenburgenergy er en av de største energiselskapene i Russland[trenger referanse]. Andre store lokale selskaper er naturgasselskapet Orenburggazprom og oljeselskapet Orenburgneft.

Orenburg lufthavn ligger 25 km øst for byen.

Utdanning og kultur[rediger | rediger kilde]

Blant byens høyere utdanningsinstitusjoner er Orenburg statlige universitet, Orenburg statlige medisinske akademi, Orenburg statlige pedagogiske universitet, Orenburg statlige Jurdbruksuniversitet, Orenburg avdelingen av Moskva statlige juridiske akademi, Orenburg institutt for økonomi & kultur, og Orenburg statlige universitet for ledelse.

I Orenburg ligger flere teatre og museer.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

En berømt boulevard ved bredden av Ural er blant Orenburgs største severdigheter.

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Kjente personer fra Orenburg[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Orenburg – bilder, video eller lyd

Koordinater: 51°47′N 55°06′Ø