Operasjon Forsvarsskjold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Operasjon «Defensive Shield» (hebraisk: מבצע חומת מגן) var kodenavnet på en større militæroperasjon som israelske militærstyrker iverksatte våren 2002Vestbredden, under den andre intifada. Flyktningleiren i Jenin ble særlig hard rammet under de israelske aksjonene.[1] USAs utsending i Midtøsten, Wiliam Burns, uttalte etter et besøk i leiren at enorme lidelser var påført palestinske sivile i Jenin.[2] Israelske militære beleiret også Arafats hovedkvarter på Ramallah i ca. en måned.[3] Israelske styrker hadde siden desember 2001 omringet hans hovedkvarter, og 29. mars inntok de mesteparten av hovedkvarteret så han, sammen med andre, var innestengt på noen få rom den siste måneden.[4] Tulkarm, Qalqilya, Bethlehem og Nablus var andre byer på Vestbredden som ble rammet i den israelske operasjonen.

Israels daværende statsminister, Ariel Sharon, sendte den israelske hæren gikk inn i flere palestinske byer på Vestbredden for å ta til fange en rekke fremtredende palestinske militante. Israel begrunnet dette som et mottiltak for å stoppe de voldelige aksjoner som palestinske militante fra grupper som Fatah, Hamas og Islamsk Jihad hadde bedrevet mot dem tidligere. Sharon uttalte den 31. mars at aksjonene hadde som mål å «rykke opp terrorens infrastruktur».[5]

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Den bakenforliggende årsaken var den voldsspiralen som israelere og palestinere hadde vært inne i siden utbruddet av Den andre intifada høsten 2000.

Utløsende årsak[rediger | rediger kilde]

Det har blitt antatt at det var en selvmordsaksjonen den 27. mars på et hotell i den israelske byen Netanya som skal ha utløst den israelske militæroperasjonen. Hamas skal ha tatt på seg ansvaret for angrepet. En talsmann for det israelske utenriksdepartementet, Emmanuel Nachshon, uttalte dagen etter at dette angrepet krysset en grense som ikke tidligere var blitt krysset tidligere. Hamas uttalte sammen dag at angrepet mot hotellet i Netanya kun var begynnelsen av en «beskjeden gave til terroristen Sharon og hans nazi-regjering».[6]

Men allerede dagen før denne selvmordsaksjonen ble det kjent at Israel planla en større militæroperasjon mot palestinske byer, landsbyer og flyktningleirer. Denne angrepsplanen ble beskrevet som mye kraftigere enn de israelske angrepene på Vestbredden tidligere på året.[7]

Resultat[rediger | rediger kilde]

Historisk sett var det den største militæroperasjonen på Vestbredden siden seksdagerskrigen i 1967. Operasjonen førte til omfattende skader på infrastrukturen i Vestbreddens byer, både private og offentlige bygg. Flere fremtredende palestinere ble arrestert, i lag med mange hundre mindre profilerte aktivister. Antallet palestinske angrep rettet mot Israel ble redusert som et resultat av operasjonen.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagbladet - Ufattelige ødeleggelser i Jenin (18.04.2002) «Den er fullstendig ødelagt. Det ser ut som det har vært jordskjelv her, sier Rød-Larsen»
  2. ^ Dagbladet - Jenin er en menneskelig tragedie (20.04.2002) «USAs utsending i Midtøsten, Wiliam Burns, besøkte lørdag den raserte flyktningleiren Jenin, og slo fast at enorme lidelser var påført palestinske sivile»
  3. ^ Dagbladet - Arafat er fri (02.05.2002)
  4. ^ Dagbladet - «Jeningrad» (3.5.2002)
  5. ^ Dagbladet – Vi er i krig (31.3.2002)
  6. ^ Dagbladet – Hamas varsler terrorbølge – Israel varsler hevn (28.3.2002)
  7. ^ Dagbladet – Israel planlegger stormangrep (26.3.2002)
  8. ^ Beit-Hallahmi, Benjamin (1988). The Israeli Connection: Whom Israel Arms and Why. p. 64.