Oliver Reed

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Oliver Reed
Oliver Reed
Oliver Reed i 1968
Født Robert Oliver Reed
13. februar 1938
Storbritannia Wimbledon, London, England, Storbritannia
Død 2. mai 1999 (61 år)
Malta Valletta, Malta
Ektefelle Kate Byrne (1959 - 1969)
Josephine Burge (1985)
Aktive år 19581999
IMDb IMDb

Robert Oliver Reed, mest kjent som Oliver Reed (13. februar 19382. mai 1999) var en britisk skuespiller. Reed var kjent for sine roller som hardbarket og tøff type. Hans større filmer inkluderer Oliver!, The Trap, Women in Love, Hannibal Brooks, The Triple Echo, Sitting Target, The Devils, The Three Musketeers, Tommy, The Prince And The Pauper, Castaway og Gladiator.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Reed ble født i Wimbledon, London, sønn av sportsjournalisten Peter Reed og hans kone Marcia (pikenavn Andrews). Han var nevøen til filmregissøren Carol Reed, og barnebarnet til teaterdirektøren Herbert Beerbohm Tree og dennes elskerinne May Pinney Reed. Han hadde to brødre, David Reed ble hans forretningsmanager og hans halvbror Simon Reed ble hans presseagent[1]

Hans aller første jobb var som utkaster på en nattklubb i Soho.[1] Reed tjenestegjorde i den britiske hæren, og var i Royal Army Medical Corps.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han startet som en statist i filmer, sent på 1950-tallet. Han hadde nemlig ingen formell utdannelse eller opplæring innenfor teater.[1] Oliver Reed opptrådte uten kreditering i en tidlig klassiker av Norman Wisdom, The Square Peg i 1958. Han var også med Norman Wisdom i en annen av hans klassiske komedier, The Bulldog Breed (1960), der Reed spilte lederen av en bøllete gjeng som julte opp Norman i en kino. Reed fikk sin første større rolle i «Hammer Film Productions» sine filmer Sword of Sherwood Forest (1960), The Two Faces of Dr. Jekyll (1960), Captain Clegg (1962), Pirates of Blood River (1962), og The Curse of the Werewolf (1961). Reed spilte også i Paranoiac (1963), og These Are the Damned. I 1964 spilte han i den første av seks filmer, regissert av Michael Winner, The System, (kjent som The Girl-Getters i USA). Flere filmer med «Hammer film productions» fulgte, som The Brigand Of Kandahar (1965). Han samarbeidet for første gang med regissøren Ken Russell i 1965. I 1966 spilte Reed en pelsjeger, sammen med Rita Tushingham, i den action-fylte filmen The Trap med musikk av komponisten Ron Goodwin. Reed var også med i The Shuttered Room (1969), etter det kom nok en rolle i filmen Women in Love (1969), der han gjennomførte en naken brytekamp med Alan Bates foran en peisild, noe som var første gang en kunne se en fullstendig naken mannskropp i en større film.[1] Den kontroversielle filmen fra 1971, The Devils, som mange regner som en av Reeds beste roller, og musikalen fra 1975, Tommy, basert på The Whos album Tommy fra 1969 og med vokalisten Roger Daltrey i hovedrollen, fulgte så.

I mellom filmene for Russell, spilte Reed rollen som Bill Sikes, sammen med Ron Moody, Shani Wallis, Mark Lester, Jack Wild, Harry Secombe, i sin onkels Carol Reeds filmversjon av musikalen Oliver! i 1968. Reed spilte også hovedrollen i Michael Winners komedie Hannibal Brooks (1969), sammen med en elefant ved navn Lucy.

En anekdote sier at Reed kunne ha blitt valgt til å spille rollen som den britiske hemmelige agenten James Bond. I 1969, så Bond-produsentene Albert R. Broccoli og Harry Saltzman etter en erstatter for Sean Connery, og Reed ble nevnt som et mulig valg. Uansett årsak, så ble Reed aldri valgt som Bond. Etter Reeds død, beskrev Guardian Unlimited den avgjørelsen som «en av de største tapte mulighetene i etterkrigstidens britiske filmhistorie». Noen kilder sier at årsaken var Reeds problemer med alholo og slåssing som var årsaken til vrakingen.[1]

Reed spilte rollen som Athos, musketeren, i tre filmer basert på Alexandre Dumass romaner. Første gang var i 1973 i filmen The Three Musketeers, fulgt av The Four Musketeers i 1974, og så 15 år senere med The Return of the Musketeers. Han ble hardt skadet og døde nesten under filmingen av The Three Musketeers da han fikk et sverd i strupen under en duellscene.[1] Han spilte også i en tilsvarende hitorisk tematisk film, Crossed Swords i 1978, i rollen som Miles Hendon sammen med Raquel Welch og Mark Lester, som han hadde arbeidet sammen med på Oliver!. Reed returnerte til skrekkfilmer, da han spilte Dr. Hal Raglan i David Cronenbergs grøsser The Brood i 1979.

Fra 1980-tallet av hadde Reeds filmer mindre suksess, hans mest kjente roller var som General Rodolfo Graziani i filmen Lion of the Desert (1981), sammen med Anthony Quinn og fulgte motstanden mot den italienske okkupasjonen av Libya under andre verdenskrig; og som den middelaldrende Gerald Kingsland, som annonserer etter en 'kone' som vil leve på en ørkenøy et helt år. 'Kone' ble spilt av Amanda Donohoe i Castaway (1986). Han spilte også i den irakiske og historiske filmen Clash of Loyalties (al-Mas' Ala Al-Kubra) i 1982 der han spilte rollen som Lt-Col Gerard Leachman under revolusjonen i 1920 i Irak. Hans siste større kommersielle suksesser var i Terry Gilliams film The Adventures of Baron Munchausen (1988) (som den romerske guden Vulcan), Treasure Island (1990) (som kaptein Billy Bones), og Funny Bones (1995).

Hans siste rolle var som den gamle slavehandlere og gladiatortrenere «Proximo» i Gladiator, der han spilte sammen med Richard Harris (de var aldri i samme scene sammen), en skuespiller som Oliver beundret stort både på og av settet. Filmen ble sluppet i 2000 etter hans død i mai 1999, med flere scener filmet etter hans død med filming av en annen skuespiller, men der digitale endringer ved hjelp av tidligere opptak med Reed ble gjort for å gjenskape Reeds ansikt. Han ble belønnet med en nominasjon for «British Academy Award for Best Supporting Actor» for sitt skuespill i denne filmen, og også en «Screen Actors Guild Award for Best Ensemble Cast» sammen med resten av skuespillerne i filmen.

Personlig liv[rediger | rediger kilde]

Reed var dyslektiker.[1]

I 1959 giftet Reed seg med Kate Byrne. De fikk en sønn sammen, Mark, før de ble skilt i 1969. Mens han filmet sin rolle som Bill Sikes i Oliver!, ble han sammen med en av danserene som var med i filmen, den klassiske trente danseren Jacquie Daryl. Mot slutten av filmen var de elskere, og fikk etterhvert en datter, Sarah. I 1985 giftet han seg med Josephine Burge, og de var fremdeles gift da han døde i 1999.

Når den britiske regjeringen i sin tid økte skattene på personlige inntekter, nektet Reed innledningsvis å bli med på den store flukten av kjente britiske filmstjerner til Hollywood og andre mere skattevennlige steder. Reed takket også nei til to svært suksessfulle filmer i Hollywood: The Sting (1973) og Haisommer (1975).[1] Sent på 1970-tallet flyttet allikevel Reed til de britiske Kanaløyene som skatteflyktning.

Reed var også trukket til Irland, da hans første kone var irsk og slektninger på hans mors side hadde emigrert for lenge siden fra den grønne øya. Reed besøkte Irland jevnlig og elsket landet og folket. I et tidlig intervju, kalte Oliver Irland for sitt «spirituelle hjem» og uttalte at «En dag ville jeg likt å bo i Irland. Jeg elsker det irske, desto mere jeg ser av andre raser, desto mere tror jeg at irene er de eneste ekte menneskene igjen, og bortsett fra at de har rom og ren luft, som de kan vandre og tenke og føle seg fri». Han bodde oftest i County Clare, der han hadde eiendom. Reed bodde sine siste år i Churchtown, County Cork, der han og hans kone hadde bosatt seg, etter å ha flyttet dit i 1992 og Reed var meget godt likt av lokalsamfunnet.

Alkoholisme[rediger | rediger kilde]

Reed var berømt og beryktet for sin overdrevne drikking, som passet inn i med den sosiale holdningen til flere rugby lag i 1960- og 1970-tallet, og der fins talløse anekdoter, slik som Reed og 36 venner som drakk, på en kveld 60 gallons med øl, 32 flasker med whisky, 17 flasker med gin, fire kasser med vin og en flaske med Babycham. Han reviderte selv historien etterhvert, og hevdet at han drakk 106 pints på en todagers periode, før han giftet seg med Josephine; «Hendelsen som ble rapportert for omtrent 15 år siden, skjedde faktisk under en armbryte-konkurranse på Guernsey, og var sterkt overdreven». Steve McQueen fortalte historien om at han i 1973 hadde flydd til England for å diskutere et filmprosjekt med Reed og foreslo at de skulle gå på en nattklubb i London. Dette førte til en omfattende pubrunde der Reed til sist kastet opp på McQueen. Reeds ansikt hadde blitt skadet ti år tidligere under en slåsskamp i en bar, der han måtte sy 63 sting og stod i fare for å miste sin filmkarriere allerede i 20-årene.[1]

Reed var ofte irritert over at hans opptredener på fjernsyn konsentrerte seg om hans eskapader med alkohol, mere enn hans siste film. Showet David Letterman kuttet til reklame da det ble klart for alle at Reed kunne bli voldelig da han ble spurt litt for mange spørsmål om drikkingen sin. Han ble også holdt ansvarlig for at BBC1 program Sin On Saturday ble fjernet fra luften, etter noen direkte kommentarer om temaet lyst, synden, som kom på et av de første programmene.

Mot slutten av livet sitt, ble han av og til tatt med på noen fjernsynsshow, kun for drikkingen sin; i The Word ble alkoholholdige drikker plassert i garderoben hans, slik at de kunne filme han i all hemmelighet, mens han ble full. Han ble tvunget til å forlate studioet til Channel 4 sitt diskusjonsprogram After Dark etter at han ankom full og forsøkte å kysse forfatterinnen Kate Millett. Han ble angivelig også svært full på showet til Michael Aspel, til manges underholdning, men for andre en stor sløsing med et stort skuespillertalent.

I de senere årene, ble Reed ofte sett mens han satt stille og drakk sammen med sin kone Josephine Burge, i baren White Horse Hotel i Dorking, Surrey, ikke langt fra hans hjem i Oakwoodhill. Han hadde solgt sitt større hus, 'Broome Hall', som lå mellom landsbyene Coldharbour og Ockley noen år tidligere.

Dødsfall[rediger | rediger kilde]

Reed døde av et plutselig hjerteinfarkt under en pause i filmingen av GladiatorValletta, Malta den 2. mai 1999. Han ble 61 år gammel og var angivelig svært beruset da han døde. Med en alkoholregning på $866, skal Reed ha drukket tre flasker med Captain Morgans rom, åtte flasker med øl, og talløse glass med Famous Grouse whisky.[1] Han skal også ha slått fem britiske marinesoldater i armbryting på en pub med navnet «The Pub». (Eierne har senere lagt til «Ollie's Last Pub» på skiltet.[2]) Flere av hans scener i Gladiator måtte i etterkant bli komplementert ved hjelp av Computer-generated imagery (CGI) teknikker som kostet nærmere $3 millioner å utføre.[1] Siden Ridley Scott var en god venn av Reed, valgte han å bruke en del penger på å animere ansiktet til Oliver Reed på en annen manns kropp. Dette ble vellykket, og filmen er også dedikert til Reed.

Hans begravelse ble holdt i hans hjemby Churchtown, County Cork, Irland. Sangen «Consider Yourself» fra hans klassiske film Oliver! ble spilt i begravelsen. Den eneste kjendisen som var tilstede ved begravelsen var Snooker-spilleren Alex Higgins.[1] Han ble begravet på en gravlund fra 1300-tallet i hjertet av Churchtown, der graven hans er plantet med irske villblomster.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l «Internet Movie Database: Biography for Oliver Reed». Besøkt 18. mai 2008. 
  2. ^ «Photo of «Ollie's Last Pub» sign». Besøkt 2. august 2006. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]