Nordpadde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nordpadde
Nordpadde
Vitenskapelig(e)
navn
:
Bufo bufo
L., 1758
Norsk(e) navn: nordpadde,[1]
vanlig padde
Hører til: springpadder,
amfibier,
virveldyr
Habitat: i nærheten av ferskvann
Utbredelse: Europa, Asia, Nord-Afrika

Nordpadde, vanlig padde eller bare padde (Bufo bufo) er eneste art i paddefamilien i Norge. Padder kan bli over 30 år gamle.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Nordpadden er et virveldyr og opp til 12 cm lang og har ruglete skinn, full av vorter. Hunnindivider er størst. Kroppen er brun med lysere og mørkere flekker. Undersiden er lysere, ofte med flekker. Den lyse stripen på hodet,langs overkjeven er lys, beige (skittenhvit).

Et sikkert kjennetegn som skiller den fra frosker, er at fotrots-knuten, på bakfoten, er bløt og mindre enn halvparten så lang som den innerste tåen. Snuten er mer avrundet enn hos frosk og buken har flekker. Padder går mer enn de hopper, i motsetning til frosk.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Padder er vekselvarme. De lever en stor del av livet på land, men også i vann. De må opp til overflaten for å puste med jevne mellomrom. Voksne puster hovedsakelig med lunger, men også gjennom huden.

Padder overvintrer på frostfrie steder i huler, under vedstabler og tilsvarende. I motsetning til froskene overvintrer de ikke i vann. Om våren skjer forplantning og eggleggningen i vann og dammer. Padder foretrekker relativt dype dammer, gjerne med godt med vegetasjon eller greiner fra trær der de kan feste eggene. Gyteperioden er tidlig på våren, en til to uker etter at isen har gått i gytedammene.

Under gyteperioden, etter mørkets frembrudd, «synger» nordpadde med en slags bjeffende sang som kan forveksles med snadringen til ender. Dødeligheten blant hunnpadder er høyere enn for hannpadder, og konkurransen om hunnenes gunst er hard. Hannen griper rundt hunnens hals og henger over skulderen på henne med et amplexus-grep. Hannpadder vil forsøke å gripe alt som ser ut som hunnpadder, inkludert barkbiter, kongler, fisk og andre hanner. En hann som blir grepet av en annen hann vil gi fra seg et litt pipende kvekk, et signal om at den er en hann. Noen hannpadder vil ta tak i hunnpadder på vei til gytedammen og henge på over ryggen hennes allerede mens hun er langt fra dammen.

En padde kan skille ut et giftig sekret som inneholder bufonin flere steder på kroppen, særlig fra de store kjertlene bak øynene. Bufoninsekretet er giftig, smaker vondt og vil føre til brekninger, kløe, irritasjon, ubehag og stor utsondring av slim. På grunn av giftstoffene i huden har padder få naturlige fiender. Når en voksen padde føler seg truet, vil den ikke hoppe unna slik en frosk gjør. Den vil blåse seg opp for å se stor ut, og heller gå rolig.

Få dyr spiser padder. Enkelte ildere spesialiserer seg på paddejakt. De flår dyret før de spiser det for å unngå å få i seg giften.

Paddene spiser for det meste virvelløse dyr, som insekter.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Voksne nordpadder går, og hopper sjelden

Nordpaddene legger egg i ferskvann. Eggene legges i 3-5 meter lange tråder, med to til fire egg i bredden. Dette skiller padde-egg fra froske-egg, frosk legger egg i klumper eller klaser. Paddens eggremser kan være vanskelige å få øye på, der de ligger på bunnen mellom planter og lignende.

Larvestadiet er som rumpetroll. Rumpetroll puster gjennom huden og med gjeller.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt over et stort område, den fins både i Europa og over Asia helt til Kina og Japan, og dessuten i det nordlige Afrika. Finnes i Sør-Norge nord til Nordland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artsdatabanken: Artsnavnebasen Artsnavn ble forandret fra «vanlig padde» til «nordpadde» september 2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Bufo bufo – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Bufo bufo – detaljert artsinformasjon