Nils Holmberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nils Holmberg på KFML-pressekonferanse i 1967.

Nils Gösta Holmberg (født 23. desember 1902, død 4. august 1981) var en svensk kommunistisk politiker, født i Stockholm. Holmberg var medlem av Sveriges Kommunistiska Ungdomsförbund, der han mellom 1926 og 1929 var medlem av sentralstyret. Senere ble han et ledende medlem av Sveriges Kommunistiska Parti og satt i partiledelsen mellom 1933 og 1956. I 1967 brøt han med partiet og var blant grunnleggerne av Kommunistiska förbundet marxist-leninisterna.

Tiden i gamle SKP[rediger | rediger kilde]

Mellom 1933 og 1958 var han medlem av partiledelsen i Göteborg der han også var medlem av bystyret mellom 1935 og 1944. Han var også redaktør av partiets dagsavis i Göteborg, Arbetar-Tidningen. Under andre verdenskrig, der Sverige holdt seg formelt nøytralt, vedtok myndighetene et forbud mot distribusjon av avisa. Den ble konfiskert 34 ganger av politiet, og tre ganger ble det reist tiltale. Ved to tilfeller ble den ansvarlige utgiveren dømt til fengselsstraff, men Holmberg unnslapp fengsel fordi avisa offisielt hadde registrert ett enkelt partimedlem som utgiver.

Holmberg kritiserte under krigen, i egenskap av bystyremedlem, regjeringens politikk med å internere kommunister i leire som selv om de offisielt var militærenheter kommunister ble innkalt til i realiteten var fangeleire. Holmberg kalte disse for «konsentrasjonsleirer» og poengterte det faktum at myndighetene samtidig hadde en rekke nazister som militære offiserer.[1]

I 1944 ble Holmberg valgt inn i Riksdagen. I 1946, da SKP fikk 11,2% i kommunevalget, forlot Holmberg Riksdagen og gikk tilbake til kommunepolitikk i Göteborg. Med et styrket SKP i ryggen ble Holmberg varaordfører i bystyret. Han representerte partiet i bystyret til 1958.

I tiden etter annen verdenskrig endret partiet politikken sin og gikk inn for allianser med Socialdemokraterna. Sammen med sin Göteborg-kollega Knut Senander utgjorde Holmberg nå et mindretall som kritiserte denne utviklingen fra venstre. Lederen for opposisjonen var Set Persson i Stockholm. I 1953 var imidlertid Holmerg og Senander tilbake i folden og kritiserte på landsmøtet Persson for å være en egoist og sabotør.

Den nye ml-bevegelsen[rediger | rediger kilde]

Marxist-leninistiske
partier i Norden
Red star.svg

Danmark: DKP/ML
Danmark: KAP
Finland: MLG
Færøyene: OF(ml)
Island: EIK(m-l)
Norge: AKP(m-l)
Sverige: KFML

I forbindelse med bruddet mellom Kina og Sovjetunionen ble Holmberg en frontfigur i den pro-kinesiske fløyen. Kretsen rundt ham i Göteborg spilte på denne tiden en sentral rolle i den nye framvoksende ml-bevegelsen i Norden. På noen måter fant grupperingen rundt Holmberg en allianse med reformistiske anti-sovjetiske elementer i partiet, men bare overfladisk.

I 1965 ga Holmberg ut boka Vart går Sveriges Kommunistiska Parti, en skarp kritikk av partiets politikk. Samme året tok han initiativ til tidsskriftet Marxistisk Forum, og to år senere var han sentral da avisen Gnistan ble startet.[2]

I 1967 var Holmberg en del av en splittelse fra SKP. Gruppa hans og en relativt sett større del av de yngre partimedlemmene samt sympatisører utenfor dannet organisasjonen Kommunistiska förbundet marxist-leninisterna (KFML). Gnistan ble KFMLs hovedorgan, og Holmberg ble medlem av sentralkomiteen. Der var han studieansvarlig. Holmberg spilte en viktig rolle i organisasjonen i og med at han var det eneste i ledelsen med røtter i det tradisjonelle kommunistiske lederskapet. Han satt i sentralkomiteen til 1973.

Forfatter og oversetter[rediger | rediger kilde]

Holmberg jobbet mye som oversetter og oversatte blant annet Den store polemikken og tekster av Mao Zedong til svensk. Holmberg sto også bak ulike litterære og politiske arbeider, som Till kamp för Sveriges kommunistiska Parti, Fredlig kontrarevolution, Hur ungdomen arbetar samt Varför den bör ansluta sig till Sveriges Kommunistiska Ungdomsförbund og Mot Rådande Vind: Kommunistiska Texter (redigert av Robert Aschberg).

Under pseudonymet A. M. Marksman ga han også ut ungdomsbøkene om Per Stigmans äventyr, fra Sverige på 1300-tallet. Historiene var opprinnelig blitt publisert i det svenske ungdomsbladet Rekord-Magasinet1940-tallet.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Vart går Sveriges Kommunistiska Parti, Danelius Handels- & Förlags AB, Gøteborg (1965)
  • Fredelig kontrarevolusjon (del 1), Oktoberförlaget, Sverige (1974) ISBN 91-7242-020-0
  • Fredelig kontrarevolusjon (del 2), Oktoberförlaget, Sverige (1975) ISBN 91-7242-005-7

Utgivelser på norsk[rediger | rediger kilde]

  • Per Stigmanns eventyr (under pseudonymet A. M. Marksman), forlaget Oktober, Oslo ISBN 82-7094-182-4
  • Per Stigmann og Bror Patrik (under pseudonymet A. M. Marksman), forlaget Oktober, Oslo ISBN 82-7094-996-5

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Upprättelse – en film om interneringslägren i Sverige under andra världskriget
  2. ^ Intervju med Nils Holmberg i boka Avspark! – tio år med Gnistan, Oktoberförlaget 1977 ISBN 91-7242-117-7

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 - 
Svenska Akademiens översättarpris
Neste mottaker:
 Börje Knös