Nilens juvel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nilens juvel
orig. The Jewel of the Nile
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Actionkomedie
Eventyr
Romantisk komedie
Regissør Lewis Teague
Produsent Michael Douglas
Manus Mark Rosenthal
Lawrence Konner
Diane Thomas (karakterene)
Medvirkende Michael Douglas
Kathleen Turner
Danny DeVito
Musikk Jack Nitzsche
Sjeffotograf Jan De Bont
Klipp Peter Boita
Michael Ellis
Filmselskap SLM Production Group
Stone Group Pictures
Twentieth Century-Fox
Utgitt USA 11. desember 1985
Norge 20. mars 1986
Lengde 107 min
Aldersgrense 12 år (1986)
Forløper Jakten på den grønne diamant

Nilens juvel (originaltittel: The Jewel of the Nile) er en amerikansk actionkomedie, romantisk komedie- og eventyrfilm fra 1985 med Michael Douglas, Kathleen Turner og Danny DeVito i hovedrollene. Regien var ved Lewis Teague, mens Michael Douglas var filmens produsent. Filmen er en oppfølger til Jakten på den grønne diamant fra 1984.

Nilens Juvel ble en nesten like stor publikumssuksess som dens forgjenger, men fikk langt dårligere mottakelse av filmkritikerne enn den første filmen. De dårlige kritikkene førte til at planene om en tredje film ble skrinlagt.

Filmens sountrack, «When the Going Gets Tough, the Tough Get Going», ble fremført av Billy Ocean og ble en stor hit i 1985 og 1986. Både Douglas, Turner og DeVito medvirket i musikkvideoversjonen av sangen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Etter de strabasiøse hendelsene i Latim-Amerika lever Jack og Joan det gode liv på sin yacht. Men de blir gradvis lei hverandre og det sorgløse livet. Joan bestemmer seg for å akseptere en invitasjon hos en sheik i Midtøsten, men på vei dit blir hun bortført og viklet inn i jakten på en mystisk juvel. Jack bestemmer seg for å redde henne og dermed havner de to i det ene halsbrekkende eventyret etter det andre. Etterhvert finner de ut av juvelen egentlig ikke er en edelsten, men en åndelig leder for en stamme i Nord-Afrika.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Store deler av filmen ble innspilt i Marokko, men også Frankrike og Monte Carlo ble brukt som location. Sentrale deler av filmen ble innspilt ved Atlas Corporation Studios i den marokkanske byen Ouarzazate. Stedet har vært åsted for mange kjente filmproduksjoner, blant annet Lawrence of Arabia (1962), Star Wars (1977), The Living Daylights (1987), The Mummy (1999), Gladiator (2000) og Kingdom of Heaven (2005).

Filmanmelderne og publikum[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk lunken mottakelse av kritikerne og har bare oppnådd 45% på Rotten Tomatoes.[1] Dens forgjenger fikk langt bedre mottakelse og har oppnådd så mye som 85%.[2] Den kjente amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den tre av fire stjerner og mente den var en brukbar film, men ikke like god som forgjengeren.[3] The New York Times var kanskje blant dem som gav filmens hardest medfart og skrev blant annet at det var «intet ved denne filmen som var like bra som Jakten på den grønne diamant».[4]

Til tross for lunken mottakelse fra filmanmelderen ble den nesten en like stor publikumssuksess i USA som dens forgjenger. Filmen innbrakte $76 millioner på amerikanske kinoer, mens den forrige innbrakte $76,5 millioner. Nilens juvel gjorde det imidlertid noe bedre utenfor USA enn forgjengeren ($10- mot $20 millioner), og endte dermed opp med en total på $96,7 millioner, mens Jakten på den grønne diamant endte opp med en totalsum på $86,5 millioner.[5][6] Nilens Juvel ble den syvende mest innbringende filmen ved amerikanske kinoer i 1985, mens dens forgjenger ble den åttende mest innbringende filmen for 1984.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Nilens Juvel ble satt opp på norske kinoer i mars 1986.

VGs anmleder gav filmen terningkast tre og skrev følgende kommentar: «Resultatet er det rene nonsens, myntet på barn i alle aldre, og med to populære og velspillende skuespillere i hovedrollene».[7] Dagbladets anmelder gav den også terningkast tre.[8]

Filmmusikk[rediger | rediger kilde]

Filmens meste kjente sountrack var «When the Going Gets Tough, the Tough Get Going», fremført av Billy Ocean. Den ble en stor hit i 1985 og 1986. Både Douglas, Turner og DeVito medvirket i musikkvideoversjonen av sangen.

Sangen «Freaks Come Out At Night», av gruppa Whodini, gjorde seg også bemerket.

Låter på filmens sountrack

  1. When The Going Gets Tough, The Tough Get Going (fremført av Billy Ocean)
  2. I'm In Love (Ruby Turner)
  3. African Breeze (Hugh Masekela/Jonathan Butler)
  4. Party (No Sheep Is Safe Tonight) (The Willesden Dodgers)
  5. Freaks Come Out At Night (Whodini)
  6. The Jewel Of The Nile (Precious Wilson)
  7. Legion (Here I Come) (Mark Shreeve)
  8. Nubian Dance (The Nubians)
  9. Love Theme (Jack Nitzsche)
  10. The Plot Thickens (Jack Nitzsche)

I rollene[rediger | rediger kilde]

En mulig oppfølger[rediger | rediger kilde]

En tredje film, som var tiltenk å ha tittelen Crimson Eagle, var under planlegging allerede i 1985, men på grunn av kritikernes dårlige mottakelse av Nilens Juvel ble disse planene skrinlagt. I 2005 ble det opplyst at en tredjefilm var under planlegging, men det er usikker om prodjekter vil bli realisert.[9] I følge IMDb er den gitt den foreløpige tittelen Racing the Monsoon og ha premiere i 2011.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]