Sjeik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sjeik ( arabisk: شيخ) er et arabisk ord/tittel som betyr "eldste". Det er vanlig å gi tittelen "sjeik" til en aktet klok mann eller en islamsk lærd. Selv om tittelen som oftest refererer til en mann har det også eksistert et fåtalls kvinnelige sjeiker i historien.

Da ordet har samme betydning som "eldste" viser det også til en mann av alderdom generelt.

Vanligvis er en person kjent som sjeik etter å ha fullført sitt universitetsstudium i islamske studier, og er trent i å ha forelesninger. Ordet sjeik under denne betydningen er et synonym for Alim, Mawlawi, Mawlana, Muhaddith, Faqih, Qadi, Mufti, Hadhrat og Hafiz.

Etymologi og betydning[rediger | rediger kilde]

Den klassiske bildet av en "Sjeik" : Sjeik Sattam de Haddadin av Palmyra ved Russland malt av Alexandr Evgenievich Yacovleff.

Ordet er knyttet til alder og aldring: ش – ي – خ,Shin-yā'-Kha '. Begrepet betyr bokstavelig talt en mann av alderdom, og det er brukt i den forstand i Koranen. Senere kom det til å bli en tittel som betyr leder, eldre, eller edel, spesielt på den arabiske halvøy. På grunn av den kulturelle betydningen fra arabisk sivilisasjon, og særlig gjennom spredning av islam, har ordet fått valuta som et religiøst begrep i mange andre deler av verden – spesielt i muslimske kulturer i Afrika og Asia.