Nesøya

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Nesøya
Land Norge Norge
Fylke Akershus
Kommune Asker
Areal 3 km²
Befolkning 3 414[a] (2005)
Postnummer 1397 Nesøya

Nesøya er ei øy i Oslofjorden og tilhører Asker kommune. Øya har et areal på ca. 3 km² og er via Nesøybroen over sundet Grønsund forbundet med fastlandet på Slependen i Asker. Fra Nesøya går det kabelferge over til naboøya Brønnøya. I vintersesongen fra oktober til mai legges det ut en flytebro over sundet.

Navnet Nesøya har øya antakeligvis fått etter den tidligere gården Nes på fastlandet, på høydedraget mellom Neselva og sundet mellom fastlandet og Nesøya. Også Neselva og broen over elva, Næs bro fra ca. år 1800, som har gitt navnet til stedet Nesbru, har fått navn etter gården Nes. Denne gården, som senere ble delt i tre gårder, Øvre Nes, Mellom-Nes og Vestre Nes, og som nå er utparsellert og bebygd med bolighus etc., antas å ha vært av de eldste i distriktet.

Nesøya er delt av Halsbukta i en nordre og en søndre del, bundet sammen av det smale eidet Halsen. Sentralt i den søndre delen ligger Nesøytjern naturreservat. Området er fredet på grunn av artsrikdommen i skogen og tjernet, som også inneholder en øy. Nesøytjernet har en spesiell og verneverdig fauna, slik det er spesifisert i begrunnelsen for å opprette naturreservatet. Tjernet ble tidligere brukt til isproduksjon med utskipningshavn ved Hestesund, sundet mellom Nesøya og Landøya på fastlandet.

Nesøya var tidligere en adelig setegård og hovedsete for Nesøygodset, som på 1500- og 1600-tallet omfattet mange gårder i Asker og Bærum. I nærheten av det nåværende tunet på Nesøya hovedgård har arkeologiske utgravninger avdekket spor etter det gamle herresetet, som kan ha vært befestet. Omkring 1500 tilhørte godset Bo Flemming, høvedsmann på Tunsberghus (som har gitt navn til Ridder Flemmings vei, i strid med navneskikken på hans tid). Etter Bo Flemming overtok svigersønnen Holger Rosenkrantz, og etter ham flere generasjoner av slekten Rosenkrantz. Gjennom den senere eieren Knut Frandsen ble Nesøy-godset knyttet til Bærums Verk, men mistet etterhvert sin status som setegård. På 1700-tallet hadde den eiere fra slektene Krefting, Leuch og Vogt. På hovedgården står idag et laftet svalgangshus fra 1700-tallet. Gården hadde flere husmannsplasser, og på noen av dem finnes fremdeles gammel bebyggelse.

Nesøya ble omkring 1900 overtatt av eiendomsselskapet A/S Næsøen, som begynte med utparsellering av tomter for landstedsbebyggelse. Samtidig fikk øya fast dampskipsforbindelse til Kristiania med D/S Sport, og det ble anlagt flere dampskipsbrygger. I 1916 ble gården kjøpt av politikeren Eivind Blehr, som bygget den første broen til fastlandet med to portstuer. Bare den søndre portstua står fremdeles, etter at den gamle trebroen ble avløst av en ny betongbro. Utbygging for helårs bosetning begynte for alvor i 1950-årene.

Nesøya skole ble åpnet skoleåret 1965/66.

Nesøya Idrettslag ble dannet i januar 1958 og gjorde det etterhvert meget skarpt mot slutten 60-tallet, spesielt innen friidrett. De hadde dyktige medlemmer som Henrik Abel, Christian-Fredrik Schønfeldt og Petter Bogsti.

Nesøya ble på midten av 1970-tallet bosted for flere kjente og velstående mennesker. Øya er i dag et av Norges mest attraktive steder å bo, med meget høye boligpriser.

Liste over kjente nesøybeboere[rediger | rediger kilde]

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]