Nesøya
| Nesøya | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Land |  Norge |
||||
| Fylke |  Akershus |
||||
| Kommune |  Asker |
||||
| Areal | 3 km² | ||||
| Befolkning | 3 414[a] (2005) | ||||
| Postnummer | 1397 Nesøya | ||||
|
|
|||||
Koordinater: 59°52′N 10°32′Ø Nesøya er en øy i Oslofjorden og tilhører Asker kommune. Øya har et areal på ca. 3 km² og er forbundet med fastlandet over Grønsund via Nesøybroen. Fra Nesøya går det kabelferge over til naboøya Brønnøya. I vintersesongen fra oktober til mai legges det ut en flytebro over sundet.
Nesøya er delt av Halsbukta i en nordre og en søndre del, bundet sammen av det smale eidet Halsen. Sentralt i den søndre delen ligger Nesøytjern naturreservat. Området er fredet på grunn av artsrikdommen i skogen og tjernet, som også inneholder en øy. Nesøytjernet har en meget spesiell fauna.[trenger referanse] Den ble tidligere brukt til isproduksjon med utskipningshavn ved Hestesund.
Nesøya var tidligere en adelig setegård og hovedsete for Nesøygodset, som på 1500- og 1600-tallet omfattet mange gårder i Asker og Bærum. I nærheten av det nåværende tunet på Nesøya hovedgård har arkeologiske utgravninger avdekket spor etter det gamle herresetet, som kan ha vært befestet. Omkring 1500 tilhørte godset Bo Flemming, høvedsmann på Tunsberghus (som har gitt navn til Ridder Flemmings vei, i strid med navneskikken på hans tid). Etter Bo Flemming overtok svigersønnen Holger Rosenkrantz, og etter ham flere generasjoner av slekten Rosenkrantz. Gjennom den senere eieren Knut Frandsen ble Nesøy-godset knyttet til Bærums Verk, men mistet etterhvert sin status som setegård. På 1700-tallet hadde den eiere fra slektene Krefting, Leuch og Vogt. På hovedgården står idag et laftet svalgangshus fra 1700-tallet. Gården hadde flere husmannsplasser, og på noen av dem finnes fremdeles gammel bebyggelse.
Nesøya ble omkring 1900 overtatt av eiendomsselskapet A/S Næsøen, som begynte med utparsellering av tomter for landstedsbebyggelse. Samtidig fikk øya fast dampskipsforbindelse til Kristiania med D/S Sport, og det ble anlagt flere dampskipsbrygger. I 1916 ble gården kjøpt av politikeren Eivind Blehr, som bygget den første broen til fastlandet med to portstuer. Bare den søndre portstua står fremdeles, etter at den gamle trebroen ble avløst av en ny betongbro. Utbygging for helårs bosetning begynte for alvor i 1950-årene.
Nesøya skole ble åpnet skoleåret 1965/66.
Nesøya idrettslag ble dannet i januar 1958 og gjorde det etterhvert meget skarpt mot slutten 60-tallet, spesielt innen friidrett. De hadde dyktige medlemmer som Henrik Abel, Christian-Fredrik Schønfeldt og Petter Bogsti.
Nesøya ble på midten av 1970-tallet bosted for flere kjente og velstående mennesker. Øya er i dag et av Norges mest attraktive steder å bo, med meget høye boligpriser.
[rediger] Liste over kjente Nesøyabeboere
- Vigdis Hjorth
- Eivind Blehr
- Wenche Myhre
- Magne Furuholmen
- Halvard Flatland
- Katarina Flatland
- Jan Åge Fjørtoft
- Varner-brødrene fra Varner-Gruppen
- Reitan-brødrene fra Reitangruppen
- Anders Hatlo
- Anita Hegerland
- Jan Bernhard Kolberg
- Bjørn Ransve
- Ulf Nilsen
- Ida Lorentzen
- Stine Lise Hattestad
- Bjørn Opsahl
- Kathrine Sørland
- Daniel Nannskog
