Nesøygodset

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nesøygodset er en tidligere eiendom som fra 1350 til 1663 tilhørte og i perioder var tilholdssted for danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Hovedsetet for gården var Nesøya i Asker, og godset omfattet et stort antall gårder og gårdparter i Bærum, Asker og Lier, og hele Åssiden og Bragernes i Drammen.

Besittere[rediger | rediger kilde]

  • Guttorm Eiriksson (1280–1349) som overlot eiendommen til sin datter Gudrun. Godset gikk deretter videre til datteren Elin og deretter til hennes sønn riksråd Olav Håkonssøn.
  • Olav Håkonssøn (død 1458) overlot eiendommen til sin datter Gudrun som gav den videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter. Eiendommen gikk i arv i familien i 8 generasjoner. Familien tilhørte adelsslekter som Rosenkrantz, Rantzau, Lindenov og Urne.
  • Stattholder Christopher Urne (1593–1663) kjøpte i 1639 Nesøya hovedgård med tilligende jordegods. Han gjorde Lysaker i Bærum til setegård for godset, ikke Kjørbo som tidligere antatt.
  • Sønnen Christian Urne solgte i 1663 eiendommen til Knud Frantzen. Senere tilhørte den slektene Krefting, Leuch og Vogt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Karlsen, Helge (2014): Nesøya 1629-1782. Nesøya Eldres vel