Natriumklorat
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Natriumklorat | |
 |
|
| Generellt | |
|---|---|
 |
|
| Kjemisk formel | NaClO3 |
| Molar masse | 106,44 g/mol |
| CAS number | 7775-09-9 |
| Egenskaper | |
| Tetthet | 2500 kg/m3 |
| Smeltepunkt | 248 °C |
| Tilstandsform | Krystallinsk pulver |
| Farge | Hvit |
| Løselighet | Løselig i vann, etanol og glyserol |
| Dekomponeringstemp | 300 |
| Sikkerhet | |
| Helsefare | Farlig ved svelging, farlig for vannlevende organismer. |
| Ånderettsvern | Støvfilter P2 kan være nødvendig. |
| Øyevern | Tettsittende vernebriller. |
| Håndvern | Vernehansker av nitrilgummi. |
| Annet | Bruk egnede verneklær, bruk av barrierekrem anbefalt. |
| HMS Datablad | Ecoonline.no, Natriumklorat |
| Annet | |
| Beslektede stoffer | natriumklorid, natriumhypokloritt, natriumkloritt, natriumperklorat |
Natriumklorat (NaClO3) er et oksidasjonsmiddel. Det blir nå primært benyttet som blekemiddel i papirindustri, men blir også benyttet til produksjon av andre klorater. Natriumklorat ble tidligere også benyttet som ugressmiddel, men denne bruken har avtatt i Norge på grunn av stoffets kjemiske egenskaper. Norge har per i dag to produksjonssteder for natriumklorat.
[rediger] Egenskaper
Natriumklorat er i ren tilstand et hvitt krystallisk pulver, og det er lett løselig i vann. Stoffets sterkt oksiderende evne gjør det ekstremt brannfarlig i tørr tilstand, og blandet med organisk materiale er det stor fare for at brann eller eksplosjon kan oppstå. Stoffet er også sterkt reaktivt med svovel, fosfor og metaller i pulverform og sterke syrer. Spesielt i kontakt med sukker er det eksplosivt, og den lette tilgjengeligheten av disse to stoffene har gjort det til et vanlig valg for hjemmelagede bomber. Dets oksiderende evne gjør det godt egnet til sine bruksområder. Natriumklorat er i tillegg vannabsorberende. Ved oppvarming til temperaturer over 250 °C, dekomponeres det, oksygenet frigjøres, og det etterlater seg natriumklorid.
[rediger] Bruksområder
Natriumklorat er et ikke-selektivt plantebekjempende middel. Det blir regnet for å være skadelig for alle de grønne delene av planten. Det kan også drepe gjennom rot-absorbasjon. Som plantebekjempende middel blir det primært benyttet i områder som ikke blir benyttet som dyrket mark, og hvor man ønsker en total fjerning av vegetasjon, som langs veier, gjerder, grøfter o.l. Det blir også benyttet til andre formål under dyrking av en rekke nyttevekster. I papirindustri benyttes natriumklorat til massebleking, som en erstatning til klorbleking. Ved bruk av natriumklorat vil man ikke få utslipp av klorgass.
[rediger] Produksjon
Natriumklorat produseres ved en elektrolyseprosess av en oppvarmet vannløsning av natriumklorid. Til produksjonen benyttes det natriumklorid, vann, saltsyre og natriumhydroksid, i tillegg til mengder av elektrisk kraft. Til produksjon av 1000 kg ferdig natriumklorat, går det med ca 500 kg natriumklorid. Andre tilsetningsstoffer som ofte benyttes under prosessen er mindre mengder natriumdikromat, natriumhypokloritt og kaliumklorid. Prosessen består i grove trekk ut på oppløsning av natriumklorid, rensing av løsningen, pH-regulering, elektrolyse, krystallisering, og tørking. Natriumklorid løses opp til mettet løsning (ca 320 g/l) i varmt vann, før den går gjennom en renseprosess, som fjerner blant annet sand, og uønskede ioner som magnesiumioner og kalsiumioner. pH-reguleringen er for å hindre korrosjon i produksjonsutstyret. Elektrolysen skjer i elektrolyseceller, ofte bestående av elektrolysekar i stål, som fungerer som katode, og anoder av titan eller annet korrosjonsbestandig materiale. I elektrolysen skjer det flere delreaksjoner, men totalreaksjonen er:
NaCl + 3 H2O → NaClO3 + 3 H2
Under prosessen dannes hydrogengass som et biprodukt. Utfordringer under produksjon er ofte knyttet til korrosjonsproblemer og kontroll av hydrogengass i elektrolysecellene.
