Nathan den vise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Recha begrüßt ihren Vater, maleri av Maurycy Gottlieb, 1877

Nathan den vise (ty. Nathan der Weise) regnes som et av den tyske opplysningsfilosofen og dramatikeren Gotthold Ephraim Lessings hovedverk, og er et mektig idédrama i fem akter om religiøs toleranse. Det utkom i 1779 og ble uroppført 14. april 1783 i Berlin.

Handlingen er lagt til Jerusalem under Det tredje korstog, og skildrer hvordan den vise jødiske kjøpmannen Nathan, den opplyste sultan Saladin og en (først anonym) tempelridder bygger broer mellom jødedom, islam og kristendom. Dets sentrale temaer er vennskap, toleranse, religiøs relativisme, avvisning av mirakler og nødvendigheten av kommunikasjon.

Figuren Nathan er i stor grad basert på Lessings livslange venn, filosofen Moses Mendelssohn. I likhet med Nathan den vise og Saladin, som Lessing lar møte hverandre over et parti sjakk, delte de kjærligheten til dette spillet.[1]

Dramaet var ikke ukontroversielt i kirkelige kretser i sin samtid, og ble senere forbudt av nazistene.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Daniel Dahlstrom (2002): Moses Mendelssohn, Stanford Encyclopedia of Philosophy.