NATOs bombing av Bosnia-Hercegovina i 1995

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
NATOs bombing av Bosnia-Hercegovina i 1995
Konflikt: Bosnia-krigen

Et amerikansk F16 lander ved Aviano-basen i Italia etter oppdrag i Bosnia-Hercegovina.
Dato30. august til 20. september 1995
StedBosnia-Hercegovina
Casus belliBosnia-serbernes angrep på FN-sikrede områder
Stridende parter
NATOs flagg NATO Republika Srpskas flagg Republika Srpska

NATOs bombing av Bosnia-Hercegovina i 1995 ble utført i samråd med FN, for å stanse de bosniske serbernes trusler mot UNPROFOR-styrkene og innbyggerne i de FN-erklærte sikre sonene.

Operasjonen ble startet 30. august 1995 som Operation Deadeye og var rettet mot det bosnisk-serbiske luftforsvaret. Da denne operasjonen ikke lyktes med å få serberne til å trekke seg tilbake, ble Operation Deliberate Forces innledet. Denne operasjonen var rettet mot blant annet bosnisk-serbiske kommandosentre og ammunisjonslagre, og varte til 20. september 1995. Daytonavtalen som avsluttet Bosnia-krigen, ble undertegnet i november samme år.[1]

Bombeangrepene var planlagt i lengre tid blant annet som følge av serbernes angrep på FN-garanterte områder. Bombingen ble utløst av serbernes granatangrep på markedsplassen i Sarajevo 28. august 1995, den andre av Markale-massakrene, der omtrent 38 sivile ble drept. Antallet drepte varierer i kildene.[2]

Den 30. august ble et fransk Mirage 2000K skutt ned over Pale, av et håndholdt bakke til luft-våpen. Pilotene reddet seg og ble tatt til fange. De ble utlevert til franske myndigheter i desember samme år. Pilotene opplevde både å bli ønsket farvel av general Ratko Mladic i Zvornik, og å bli tatt i mot i Frankrike av president Jacques Chirac.[2][3]

NATOs militæroperasjon innebar at det tyske Luftwaffe, etablert 1956, for første gang ble involvert i en væpnet konflikt.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NATO. «Operations and missions: past and present». NATO (engelsk). Besøkt 29. august 2022. 
  2. ^ a b «AFSOUTH fact sheet oppdatert 16. desember 2002». 2002. Archived from the original on 10. november 2008. Besøkt 29. august 2022. 
  3. ^ Twitter; Instagram; Email; Facebook (13. desember 1995). «Bosnian Serbs Free Downed French Airmen». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 30. august 2022. 
  4. ^ «The Victoria Advocate - Google News Archive Search». news.google.com. Besøkt 30. august 2022.