Minsk-Mahiljoŭ erkebispedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Minsk-Mahiljoŭ erkebispedømme
 
Мінска-Магілёўская архідыяцэзія (hviterussisk)
Минско-Могилёвский архидиоцез (russisk)
Archidioecesis Minscensis Latinorum-Mohiloviensis Latinorum (latin)
Katedralen i Minsk
Katedralen i Minsk
Kirke: romersk-katolsk
Land: Hviterussland Hviterussland
Kirkeprovins: Minsk-Mahiljoŭ
Suffragan-
bispedømmer
:
Grodno
Pinsk
Vitebsk
Bispesete: Minsk
Sogn: 89
Areal: 70 000 km²
Innbyggere: 4 800 000,
derav 4 % katolikker
Opprettet: 1773
Offisielt nettsted
Statistikk

Minsk-Mahiljoŭ eller Minsk-Mogiljov erkebispedømme med sete i Minsk er Hviterusslands (eneste) romersk-katolske erkebispedømme. Det hadde stor historisk betydning for katolisismen i Øst-Europa, siden det fra grunnleggelsen i 1773 var Det russiske keiserdømmets eneste romersk-katolske (erke)bispedømmet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Med den første polske delingen hadde Russland fått et stort antall romersk-katolske innbyggere, mens ingen av de eksisterende bispesetene lå i Russland. Derfor opprettet Katarina den store i 1773 Mogiljov bispedømme for alle rikets katolikker. Bispedømmet ble opphøyet til Mogiljov erkebispedømme i 1782 og anerkjent av paven i 1783. Til tross for bispedømmets navn var det St. Petersburg, ikke Mahiljoŭ (Mogiljov), som fungerte som bispesete under de fleste erkebiskoper.

Med Polens andre deling havnet, ved siden av enda flere katolikker, også fem bispeseter i det russiske riket: Kamenets-Podolsk, Kaunas, Kiev, Lutsk og Vilnius. Bispedømmene ble først oppløst, men gjenopprettet fem år senere som suffraganbispedømmer av Mogiljov (bortsett fra at Lutsk og Kiev[-Zjytomyr] ble slått sammen til Lutsk-Zjytomyr bispedømme). Samtidig, altså i 1798, ble i tillegg Minsk bispedømme opprettet som et ytterligere suffraganbispedømme.

Mellom 1869 og 1917 var erkebiskopene av Mogiljov i personalunion samtidig biskoper av Minsk. Bispedømmene ble i 1991, etter Hviterusslands uavhengighet og 72 års sedisvakans, forent til Minsk-Mahiljoŭ erkebispedømme.

De fire opprinnelige suffraganbispedømmene havnet etter den første verdenskrig i andre land og ble derfor fra og med 1925 lagt til andre kirkeprovinser: Lutsk-Zjytomyr og Kamenets-Podolsk lå delvis i Ukraina, delvis i Polen, og ble lagt under Lviv erkebispedømme. Kaunas (Litauen) og Vilnius (den gang Polen, i dag Litauen) ble begge opphøyet til egne erkebispedømmer. Samtidig med navneskiftet i 1991 ble Grodno bispedømme opprettet og Pinsk bispedømme lagt til kirkeprovinsen Minsk-Mahiljoŭ. I 1999 ble Vitebsk det tredje suffraganbispedømmet.