Militære grader i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Militære grader er en ranginndeling av uniformert militært personell. Den norske versjonen følger den vestlige tradisjonen.

Nåværende norske distinksjoner[rediger | rediger kilde]

  • Til feltantrekk: Grønne eller kaki stoffhylser
  • Til tjenesteuniform: Sorte stoffhylser
Hæren Luftforsvaret Sjøforsvaret NATO
Menig OR1.png
Menig vernepliktig (Kavaleriet : Dragon)
FlyOR1.png
Flysoldat
NOR NavyOR1.png
Menig
OR1
Visekorporal OR2.png Gren OR2.png
Vernepliktig visekorporal

og Grenader/visekorporal

FlyOR2.png GrenVingsoldat.png
Vingsoldat

og Grenader/vingsoldat

NOR NavyOR2.png
Visekonstabel
OR2


Ingen tilsvarende grad OR3
OR4.png
Grenader/Korporal
GrenKorp.png
Grenader/Korporal
NOR NavyOR4.png
Konstabel
OR4
OR5.png
Sersjant
FlyOR5.png
Sersjant
NOR NavyOR5.png
Kvartermester
OR5
FenrikOF1.png
Fenrik
Generic-Navy-O1.svg
Fenrik
OF1
NOR OF1.png
Løytnant
Generic-Navy-O3.svg
Løytnant
OF1
NOR OF2.png
Kaptein (kavaleriet : Rittmester)
Generic-Navy-O4.svg
Kapteinløytnant
OF2
NOR OF3.png
Major
Generic-Navy-O5.svg
Orlogskaptein
OF3
NOR OF4.png
Oberstløytnant
Generic-Navy-O6.svg
Kommandørkaptein
OF4
NOR OF5.png
Oberst
Generic-Navy-O7.svg
Kommandør
OF5
NOR OF6.png
Brigader
NOR NavyOF6.png
Flaggkommandør
OF6
NOR OF7.png
Generalmajor
NOR NavyOF7.png
Kontreadmiral
OF7
NOR OF8.png
Generalløytnant
NOR NavyOF8.png
Viseadmiral
OF8
NOR OF9.png
General
NOR NavyOF9.png
Admiral
OF9

Forsvaret bruker NATO-systemet med OF1–9 (Officers) og OR1-9 (Other Ranks). Vernepliktige under førstegangstjeneste er på OR1- og OR2-nivå. Grenaderer (konstabler i Sjøforsvaret) er vervede yrkessoldater på OR2- og OR4-nivå. "Befal" er personell med formell befalsutdannelse, og starter som sersjant OR5. Offisersgradene er inndelt i kompanioffiserer (fenrik til kaptein), stabsoffiserer (major til brigader), foruten generaliteter. Fenrik het tidligere sekondløytnant, mens løytnant tidligere ble kalt premierløytnant. Tittelen brigader er uten tradisjon i det norske gradsystemet, og ble innført til erstatning for oberst I, som ble innført da Norge manglet en grad tilsvarende OF6 i NATO-systemet.

Vervede[rediger | rediger kilde]

Personell som har signert kontrakt med Forsvaret etter fullført førstegangstjeneste kalles vervede. Vervede kan være inne til daglig tjeneste eller de kan stå på beredskap. En vervet som er ansatt i daglig tjeneste i Luftforsvaret eller Hæren kalles «grenader», og «matroser» i sjøforsvaret. De er personell uten militær lederutdanning som får en kontrakt på 3 år i Forsvaret, denne kontrakten kan utvides med nye 3 år og under spesielle tilfeller 3 år til, alt i alt 9 år totalt. Vervede må ikke forveksles med befal eller offiserer som må ha gått befalskolen, evt også krigsskolen.

Grenaderer[rediger | rediger kilde]

Betegnelsen grenaderer ble opprinnelig brukt om soldater som var spesielt trent for å kaste granater med brennende lunte mot fiendens stillinger. Navnet har i lang tid blitt brukt om vervet personell. For å tilkjennegi dette personellets status innføres fra 2010 et eget grenadertegn bestående av en granat med brennende lunte, plassert over to korslagte Grenadersabel Modell 1753 (bredde 35 mm, høyde 26 mm). Sammen med grenadertegn og distinksjoner bæres alltid årsstriper.

Grenaderer i luftforsvaret bærer en bundt med laubær itillegg til graden, istede for korslagte sabler og en brennende granat.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Før enhetsbefal ble innført i Norge omkring 1930 (av ideologiske grunner, omtrent ingen andre land har fulgt Norge der) hadde man i Norge et system som ligner på det man har i nesten alle andre land med to separate karriereveier:

  • Underoffiser, som blir i det meste av karrieren som lagfører og nestkommanderende troppsbefal, og dermed er de som fører soldatene; og
  • Offiser, som er akademisk utdannet, og som starter karrieren med noen år som troppssjef for å få praktisk erfaring, men som har fokus rettet mot kommando og stabsarbeid på høyere nivåer.

Bortsett fra i navnet er det i realiteten det Norge er på vei tilbake til nå, med avdelingsbefal som tilsvarer underoffiserer (men som ikke heter det). I Norge var det allikevel en forskjell; underoffiserer måtte ha utdannelse i form av underoffisersskolen som var omtrent den eneste gratisutdannelsen i Norge. Dette var svært viktig for utdanning i bygde-Norge, det er f.eks. påpekt at de fleste ordførere i årene etter at kommunene ble innført var underoffiserer som stort sett ble rekruttert fra det litt øvre bondeskikt. I Norge var underoffisersgradene (etter 1800) sersjant, furér og kommandersersjant. Alle kommandersersjanter med mer enn 5 års tjeneste i stillingen fikk forfremmelse til fanejunker (i infanteriet, i artilleriet het det stykkjunker, i kavaleriet standardjunker, i generalstaben stabsfanejunker). Gradene oversersjant og stabssersjant (og tilsvarende i luftforsvar og sjøforsvar) ble innført etter 2. verdenskrig da man hadde sett i praksis fra krigen at det var nødvendig med erfarne underoffiserer som ble værende på forholdsvis lavt kommandonivå.[hvem?]

Tidligere norske militære grader[rediger | rediger kilde]

De ulike underoffisertitlene er litt forvirrende da de også må sees i sammenheng med de forskjellige hærordninger og de ulike våpenarter.

Tidligere norske militære grader etter 1930[rediger | rediger kilde]

Tidligere norske militære grader før 1930[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Ekstern lenker[rediger | rediger kilde]