Militære grader i Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Militære grader i Norge er systemet uniformert militært personell bruker for ranginndeling i Forsvaret og i andre etater der militært personell tjenestegjør.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Frem til 1927 hadde man i Norge et system som ligner på det man har i nesten alle andre land med to separate karriereveier:

  • Underoffiser, forblir det meste av karrieren i funksjon som lagfører og som nestkommanderende troppsbefal, og de er dermed de som fører soldatene.
  • Offiser, som er akademisk utdannet, og som starter karrieren med noen år som troppssjef for å få praktisk erfaring, men som har fokus rettet mot kommando og stabsarbeid på høyere nivåer.

I Norge var det allikevel en forskjell; underoffiserer måtte ha utdannelse i form av underoffisersskolen som var omtrent den eneste gratisutdannelsen i Norge. Dette var svært viktig for utdanning i Bygde-Norge. Det er for eksempel blitt påpekt at de fleste ordførere i perioden etter at formannskapslovene ble innført i 1837 var underoffiserer, som stort sett ble rekruttert fra det litt øvre bondesjiktet. I Norge var underoffisersgradene (etter 1800): korporal (først og fremst vernepliktige), sersjant, furér, kommandérsersjant og fanejunker. Alle kommandérsersjanter med mer enn 5 års tjeneste i stillingen fikk forfremmelse til en junkergrad. Titlene var: fanejunker i infanteriet og øvrige våpenarter/avdelinger, stykkjunker i artilleriet, standardjunker i kavaleriet, og stabsfanejunker i generalstaben, eller som rådgiver til generalitet. Junkergradene var i stor grad sett som honorærgrader.

Da Hærordningen av 1927 ble innført forsvant gradene furér, kommandérsersjant og fanejunker, mens korporal og sersjant ble beholdt. I praksis ble da underoffiserskorpset avviklet.[1] Man innførte da også en "enhetsbefalsordning" med hovedprinsipp om at befal skulle gjennomgå en felles grunnleggende befalsopplæring innenfor de enkelte våpen, og all videregående befalsopplæring bygde på denne felles grunnleggende opplæringen.[2]

Gradene oversersjant og stabssersjant (og tilsvarende i luftforsvar og sjøforsvar) ble innført etter 2. verdenskrig da erfaringene fra krigen viste at det var nødvendig med erfarne underoffiserer som ble værende på forholdsvis lavt kommandonivå.[trenger referanse] Gradene opphørte 1. juli 1975 og befalet fikk henholdsvis offisersgradene fenrik og løytnant.[3]

Fra 1975 og frem til 1. januar 2016 hadde Forsvaret en befalsordning, og derigjennom gradssystem for befal, som var besluttet av Stortinget igjennom St.prp. nr. 56 (1996-97) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). Den norske befalsordningen var unik i den vestlige tradisjonen siden den savnet et underoffiserskorps, men fra 1. januar 2016 innførte Norge en ny ordning for militært personell, og gjeninnførte da et underoffiserskorps.[4]

Ordning for militært personell (militærordningen)[rediger | rediger kilde]

Se utdypende artikkel: Militærordningen

Stortinget vedtok 12. juni 2015 enstemmig den nye ordningen for militært personell, Militærordningen.[5] Fra 2016 har Forsvaret to karrierestiger for sine militært ansatte. Det er én offisersøyle for personell med krigsskoleutdanning eller akademisk utdannelse og kvalifiseringskurs, og én spesialistsøyle for personell med befalsutdanning og/eller viktig akademisk kompetanse eller realkompetanse.[6]

Militærordning er en felles ordning for alt militært personell, bestående av fire elementer: tilsettings-, disponerings-, avansements- og utdanningsordning. 1. januar 2016 ble tilsettingsordningen implementert, hvor alle som hadde en offisersgrad ble innplassert i OF-søylen, mens sersjanter/kvartermestere og vervede (grenaderer/matroser) ble innplassert i OR-søylen. Deretter startet arbeidet med å konvertere mellom karrieresøylene basert på den enkeltes kompetanse og Forsvarets behov, noe som i all hovedsak innebærer konvertering fra OF til OR.[7]

Andre grader (OR) 1-9[rediger | rediger kilde]

Grenaderer og konstabler har i den nye ordningen fire grader (OR-2 til OR-4), i motsetning til to tidligere. De som er inne til førstegangstjeneste vil ikke lengre benytte visekorporal, men vil få gradene menig/flysoldat og ledende menig/ledende flysoldat.[8]

De første sersjantmajorene, flaggmesterene, kommandérsersjantene og orlogsmesterene i Forsvaret ble utnevnt tidlig i 2016.[9][10][11] Deres rolle som de første av OR-9 og OR-8 grad var å rådgi og bistå ledelsen under innføringen av den nye ordningen, samt sikre etablering av en sunn kultur innad i korpset og i sin respektive forsvarsgren. De skulle også bidra til å motvirke at ordningen skapte et klasseskille mellom spesialist- og offiserskorpsene, men i stedet bidra til å skape en gjensidig tillit og respekt i hele organisasjonen.[9]

Under vises en tabell med gjeldende grader for OR 1 til 9.[6][12]

Vernepliktige Grenaderer (Hær/Luft) / Konstabler (Sjø) Befal
OR1 OR1+ OR2 OR3 OR4 OR5 OR5+ OR6 OR7 OR8 OR9
Hæren[13]
Menig Ledende menig Visekorporal Visekorporal 1. klasse Korporal Sersjant Sersjant 1. klasse Oversersjant Stabssersjant Kommandérsersjant Sersjantmajor
Luftforsvaret
Flysoldat Ledende flysoldat Visespesialist Spesialist Ledende spesialist Sersjant Vingsersjant Oversersjant Stabssersjant Kommandérsersjant Sersjantmajor
Sjøforsvaret
Menig Ledende menig Visekonstabel Ledende visekonstabel Konstabel Kvartermester Senior kvartermester Skvadronmester Flotiljemester Orlogsmester Flaggmester

Offiser (OF) 1-9[rediger | rediger kilde]

Offiser
Offiser Stabsoffiser Generalitet
OF1 OF2 OF3 OF4 OF5 OF6 OF7 OF8 OF9
Hæren
Fenrik Løytnant Kaptein/rittmester Major Oberstløytnant Oberst Brigader Generalmajor Generalløytnant General
Luftforsvaret
Fenrik Løytnant Kaptein Major Oberstløytnant Oberst Brigader Generalmajor Generalløytnant General
Sjøforsvaret
Fenrik Løytnant Kapteinløytnant Orlogskaptein Kommandørkaptein Kommandør Flaggkommandør Kontreadmiral Viseadmiral Admiral

Tidligere norske militære grader[rediger | rediger kilde]

De ulike underoffisertitlene er litt forvirrende da de også må sees i sammenheng med de forskjellige hærordninger og de ulike våpenarter.

  • Hærordningen av 1889
  • Hærordningen av 1909
  • Hærordningen av 1911 Gjenopprettet Hærens regimentstruktur med tre dragonregimenter, tre artilleriregimeter og territorielle infanteriregimenter i hele landet (også i de tre nordligste fylkene). Hvert regiment bestod av to linjebataljoner og én landvernsbataljon. I henhold til ordningen skulle Hæren administrativt deles inn i seks distriktskommandoer (D.K.), og mobilisere til sammen til seks kombinerte infanteribrigader. Fra 1916 ble brigadene utvidet til seks divisjoner underlagt hvert respektive distrikt, med to feltbrigader hver.
  • Hærordningen av 1927 Avviklet underoffiserskorpset og underoffiserskolene, siste opptaksår var 1927 og avslutningskullet ble uteksaminert i 1931. Konseptet om "enhetsbefal" ble innført. Graden sekondløytnant ble erstattet av fenrik. Divisjonene skulle fra 1933 kun sette opp én kombinert feltbrigade.
  • Hærordningen av 1977 Søkte å rendyrke "enhetsbefalsordningen" ved avvikling av de siste over-, stabs- og kommandersersjantsgradene, samt flaggkvartermester i Sjøforsvaret. Innførte gradene oberst I og II for å samsvare bedre med øvrig NATO-standard. Oberst I og II ble i 1997 erstattet av henholdsvis brigader og oberst.

Tidligere norske militære grader før 1930[rediger | rediger kilde]

Distinksjoner i hæren før 1930.

Hæren[rediger | rediger kilde]

Marinen[rediger | rediger kilde]

Distinksjoner i marinen 1916-1930.
  • Konstabel 3. klasse
  • Konstabel 2. klasse
  • Konstabel 1. klasse
  • Underoffiser 5. grad
    • Kanonskytter med over 3 års tjeneste
    • Kvartermester som som utfører underoffiserstjeneste
    • Undermekaniker
    • Minehåndverker med over 10 års tjeneste
    • Menig som utfører underoffiserstjeneste
    • Utskreven maskinist som utfører underoffiserstjeneste
    • Utskreven kvartermester som utfører underoffiserstjeneste
  • Underoffiser 4. grad
    • Underkanoner
    • Båtsmannsmath
    • Musikunderoffiser av 4. grad
    • Sanitetsunderoffiser av 4. grad
    • Underfurer
    • Underminør
    • Undermaskinist
    • Våpenhåndverker av 3. kl.
    • Skipbygningshåndverker av 3. kl.
    • Underfyrverker
    • Mekaniker av 2. kl.
    • Ulønnet underoffiser av håndverkskorpset
  • Underoffiser 3. grad
    • Kanoner
    • Båtsmann
    • Musikunderoffiser av 3. grad
    • Sanitetsunderoffiser av 3. grad
    • Furer
    • Minør
    • Maskinist
    • Våpenhåndverker av 2. kl.
    • Skipbygningshåndverker av 2. kl.
    • Fyrverker
    • Mekaniker av 1. kl.
  • Underoffiser 2. grad
    • Overkanoner
    • Høybåtsmann
    • Musikunderoffiser av 2. grad
    • Kompanisersjant
    • Sanitetsunderoffiser av 2. grad
    • Overfurer
    • Overminør
    • Overmaskinist
    • Våpenhåndverker av 1. kl.
    • Skipbygningshåndverker av 1. kl.
    • Overfyrverker
    • Overmekaniker
  • Underoffiser 1. grad (ble løytnanter i 1916)
    • Stabssersjant/Korpssersjant
    • Artilleriassistent
    • Mineassistent
    • Takkelassistent
    • Skipsbygningsassistent
    • Sanitetsassistent
    • Intendanturassistent

Kilde:[14]

Tidligere norske militære grader mellom 1930 og 1977[rediger | rediger kilde]

Norske distinksjoner i 1962.

Krigsskole:

Hæren:

Sjøforsvaret:

Luftforsvaret:

Tidligere norske militære grader mellom 1977 og 2016[rediger | rediger kilde]

  • Oberst I (OF-6)
  • Oberst II (OF-5)
  • Grenader/visekorporal
  • Grenader/korporal
  • Grenader/vingsoldat

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Innstilling fra den forsterkede militærkomite om ny forsvarsordning». Innst. S. nr. 2. (1927). (norsk). Regjeringen. Besøkt 16. november 2016. 
  2. ^ «Innstilling fra militærkomitéen om befalsopplæringen i Forsvaret». Innst. S. nr. 185. (1953). (norsk). Regjeringen. Besøkt 16. november 2016. 
  3. ^ «Om visse organisasjonsendringer m.v. i Forsvaret». Prop. 150. (1975). (norsk). Regjeringen. Besøkt 16. november 2016. 
  4. ^ «Forsvaret innfører ny personellordning» (norsk). Regjeringen. 12. juni 2015. Besøkt 10. januar 2016. 
  5. ^ «Ordningen for militært tilsatte og endringer i forsvarspersonelloven m.m. (militærordningen)» (PDF). Prop. 111 LS (2014–2015). Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) (norsk). Regjeringen. Besøkt 9. januar 2016. 
  6. ^ a b «Her er de nye gradene» (norsk). Forsvaret. 11. desember 2015. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. Besøkt 9. januar 2016. 
  7. ^ «Slik blir Militærordningen» (norsk). Befalets Fellesorganisasjon. 23. juni 2015. Arkivert fra originalen 18. februar 2016. Besøkt 9. januar 2016. 
  8. ^ «Grenaderer i spesialistordningen» (norsk). Facebook. 11. september 2015. Besøkt 9. januar 2016. 
  9. ^ a b «Offiserer i den nye personellordningen» (norsk). Forsvaret. 30. juni 2015. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 9. januar 2016. 
  10. ^ «En ny og sterk ryggrad» (norsk). Forsvaret. Besøkt 9. januar 2016. 
  11. ^ «Bygger opp spesialistkorpset» (norsk). Forsvaret. 7. januar 2016. Arkivert fra originalen 26. januar 2016. Besøkt 9. januar 2016. 
  12. ^ «Generalinspektøren i Hærens foredrag om ny militærordning» (norsk). Youtube. 29. juni 2015. Besøkt 9. januar 2016. 
  13. ^ «TJ 12-3-2 Bestemmelse for Hærens distinksjoner og andre uniformstegn, s. 10» (PDF) (norsk). Forsvaret. 26. april 2016. Arkivert fra originalen (PDF) 17. november 2016. Besøkt 17. november 2016. 
  14. ^ Christophersen, Bjørn (1978). Vårt forsvars historie. Oslo: Forsvarets krigshistoriske avdeling, s. 124.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Militære_grader_i_Norge&oldid=23923337»