Michael Skjelderup

Michael Skjelderup malt av Görbitz i 1846.

Michael Skjelderup (født 22. oktober 1769 i Hof i Jarlsberg, død 16. april 1852 i Kristiania) var lege, kjent som Norges første professor i medisin.

Han gikk i apotekerlære i Fredrikstad før han i 1789 reiste til København og i 1794 tok eksamen ved Det Chirurgiske Akademie i København, etterfulgt av praksis og stilling som professor ved Universitetet i København 1805-14. Tilbake til Oslo ankom han i egen seilbåt den 1. juni 1814, beskutt av svenske krigsskip. Han var nemlig nytilsatt professor i lægevidenskapen (anatomi og fysiologi) ved nyetablerte Det Kongelige Frederiks Universitet, og i 1815 ble den første som holdt forelesninger ved Anatomisk institutt (UiO). Han grunnla i 1826 det medisinske tidsskriftet Eyr sammen med Frederik Holst. I 1833 var han blant stifterne av Lægeforeningen i Christiania (nå Det norske medicinske Selskab), som siden 2003 har publisert tidsskriftet Michael, navngitt etter Skjelderup. Ei bok om rettsmedisin ga han ut i 1838. I 1840 sluttet han som praktiserende lege, men fortsatte forelesningene.

Han var far til høyesterettsadvokat Jacob Worm Skjelderup (1805–1863), venn av Niels Henrik Abel. Skjelderup var også adoptivfar til brigadelege Jacob Worm Skjelderup Müller (1793–1863), og således farfar til Jacob Worm-Müller (1834–1889) som var professor i fysiologi ved samme universitet fra 1873.

Verv og utmerkelser

• Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab innvalgt 1818
• Kungliga Vetenskapsakademien i Stockholm, innvalgt
• æresmedlem av det svenske sunnnhetskollegiet
• kommandør av St. Olavs Orden 1849
• ridder av den svenske Nordstjärneorden

Utgivelser

• Michael Skjelderup (1838). Forelæsninger over den legale medisin. John Dahl, Kristiania [212 sider].

Den Skjelderupske medaille

I 1828 solgte han alle sine preparater til universitetet for 1000 speciedaler og etablerte et legat. Det ble utlyst en årlig konkurranse (et vitenskapelig oppdrag) og enkelte år ble der kåret en vinner som mottok «Den Skjelderpske medaille», senere kalt «Professor Skjelderups gullmedalje for medisinsk vitenskapelig arbeid». Noen av mottakerne:

1852 Stud. med. Adam Arndtsen 1861 Stud. med. Christian August Engelschiøn 1865 Cand. med. Cæsar Hakon Boeck 1866 Cand. med. Hjalmar Heiberg 1868 Stud. med. Andreas Svane Dick Synnestvedt 1869 Cand. med. Gerhard Armauer Hansen 1873 Stud. med. Eduard Bøckmann for Tonsillenes anatomi og fysiologi 1875 Stud. med. Gotfred Eugen Bentzen 1881 Cand. med. og assistant ved det pathologisk-anatomiske Laboratorium Søren Bloch Laache 1885 Stud. med. Hans Christian Geelmuyden 1910 Stud. med. Georg Herman Monrad-Krohn 1911 Cand. mag. Martha Marie Kjølseth

1912 Cand. med. Claudius Lucien Dedichen 1914 Cand. med. Lars Grøntvedt Sommerfelt 1917 Halfdan Bryn for Bidrag til belysning av det norske folks antropologi i begyndelsen av det 20. århundre 1921 Cand. med. Stig Hvide Bang 1922 Aktuarkandidat Henrik Palmstrøm for Nordmennenes legemshøyde, belyst ved rekrutteringsstatistikken 1924 Stud. med Konrad Adolf Wagner for Hvad forteller våre skjeletfund fra middelalderen om legemshøyde og proporsjoner hos den tids nordmend? 1928 Dr. med. Gabriel Langfeldt 1932 Reservelege Gunhild Augusta Rasmussen 1933 Cand. med. Christian Bruusgaard, Cand. med. Agnar Mathias Brunvald 1934 Cand. med. Hjalmar Torp 1935 Cand. med. Haakon Valde Natvig 1939 Læge Gunnar Røvig 1943 Cand. med. Johs. Hagtvedt 1947 Cand. med. Arne Galtung Frøvig

1948 Cand. med. Per Anchersen 1950 Assistentlege Oddmund Koller 1952 Dosent dr. Thore Lie Thomassen 1953 Cand. med. Stian W. Erichsen 1956 Cand. med. Bjarne Arentz Waaler 1959 Thomas Christian Wyller 1964 Cand. med. Carl Birger August van der Hagen 1967 Professor dr. med. Trond Anton Reinskon 1968 Cand. med. Arne Dagfinn Fossum, Spesiallege cand. med Finn Einar Hadelev 1971 Ass. Overlege Snorre Aune, reservelege Gunnar Leif Schistad og ass. Overlege Andreas Skulberg 1972 Dr. med. Narve Moe, dr. med. Kåre Molne og assistentlege Arne Christensen 1973 Cand. med. Harald Grut og sosialkurator Ester Sanengen

Referanser

Denne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Det finnes mer utfyllende artikkel/artikler på  .