Hjalmar Heiberg
| Hjalmar Heiberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. sep. 1837[1] Oslo | ||
| Død | 25. sep. 1897[2][1] (59 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Professor, patolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Christen Heiberg | ||
| Søsken | Thorvald Heiberg | ||
| Barn | Jean Heiberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
Hjalmar Heiberg (født 26. september 1837 i Kristiania, død 25. september 1897 samme sted) var en norsk professor i patologi (sykdomslære), kjent for sin forskning på betennelser.[3]
Han tok cand.med.-eksamen 1862 og hadde siden 1859 virket ved Rikshospitalet, der han i 1866 ble assistent for professor Emanuel Winge (1827–90), etter selv å ha vært i utlandet 1863-64 og lege på vårsildfisket 1865-66).[4] Sammen oppdaget de sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, feil på hjerteklaffen.[5] Nyheten ble først fremlagt den 20. mai 1869 og publisert samme år.[6] Han tok studietur til Würzburg 1869-70 og overtok i mai 1870 etter Winge som professor i patologisk medisin; Winge hadde nemlig blitt professor i indremedisin året før. Heiberg fikk i 1879 oppført Patologibygget. Etter Heibergs død i 1897 ble professoratet i patologi i 1900 overtatt av den unge Francis Harbitz (1867–1950), som i 1930 forsøkte å bekrefte hypotesene som Winge og Heiberg hadde lagt frem i 1869.[7] Heiberg var også en populærvitenskapelig formidler, som redegjorde for ukens oppdagelser innen bakteriologi i sine lørdagsforedrag. Maleren Erik Werenskiold malte i 1896 portrett av ham der han foreleser for sine studenter med et menneskehjerte i venstre hånd. Dette portrettet tilhører Rikshospitalet i Oslo og ble i 1997 stjålet, funnet igjen i 1998.
Hans far var Christen Heiberg (1799-1872) som også var medisinprofessor 1830–72. Hjalmar Heiberg giftet seg i 1878 med Jeanette Sophie Augusta Dahl (1848–1884) fra Molde. Hun døde i barsel etter å ha født seks barn, deriblant kunstneren Jean Heiberg (1884–1976).
- Se slekten Heiberg
Premier og verv[rediger | rediger kilde]
- vinner av Michael Skjelderups gullmedaille i 1866
- formann i Det norske medicinske Selskab fra 1876
- medlem av Videnskapsselskapet i Kristiania fra 1875
- medlem av Videnskapsselskapet i Stockholm fra 1893
- æresdoktor ved Universitetet i Lund 1893
- St. Olavs Orden, ridder av første klasse den 21. januar 1890
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w69d4p5s, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hjalmar_Heiberg[Hentet fra Wikidata]
- ^ «(no) Hjalmar Heiberg». Norsk biografisk leksikon.
- ^ G. Heiberg (1907). Slekten Heiberg. Oslo.
- ^ Francis Harbitz (1930). «Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt (1869) - et historisk preparat». Norsk Magasin for Lægevidenskaben.
- ^ EFH Winge (1869). «Ulcerativ endocardit med sopdannelse. (Det første i Literaturen beskrevne Tilfælde af denne Sygdom.)». Norsk Magasin for Lægevidenskaben: 24:78-82.
- ^ J. Grande (10. desember 2000). «En hjertesak - to undersøkelser av samme hjerte med 60 års mellomrom». Tidsskrift for Den norske legeforening (30): 3699-701.