Hjalmar Heiberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hjalmar Heiberg, rundt 1880. Foto: Fredrik Klem.

Hjalmar Heiberg (født 26. september 1837 i Kristiania, død 25. september 1897 samme sted) var en norsk professor i patologi (sykdomslære), kjent for sin forskning på betennelser.[1]

Han tok cand.med. 1862 og hadde siden 1859 virket ved Rikshospitalet, der han i 1866 ble ble assistent for professor Emanuel Winge (1827–90), etter selv å ha vært i utlandet 1863-64 og lege ved vårsildfisket 1865-66).[2] Sammen oppdaget de sammenhengen mellom betennelse og endokarditt, feil på hjerteklaffen.[3] Nyheten ble først fremlagt den 20. mai 1869 og publisert samme år.[4] Han tok studietur til Würzburg 1869-70 og overtok i mai 1870 etter Winge som professor i patologisk medisin; Winge hadde nemlig blitt professor i indremedisin året før. Heiberg fikk i 1879 oppført Patologibygget. Etter Heibergs død i 1897 ble professoratet i patologi i 1900 overtatt av den unge Francis Harbitz (1867–1950), som i 1930 forsøkte å bekrefte hypotesene som Winge og Heiberg hadde lagt frem i 1869.[5] Heiberg var også en populærvitenskapelig formidler, som redegjorde for ukens oppdagelser innen bakteriologi i sine lørdagsforedrag. Maleren Erik Werenskiold malte i 1896 portrett av ham der han foreleser for sine studenter med et menneskehjerte i venstre hånd. Dette portrettet tilhører Rikshospitalet i Oslo og ble i 1997 stjålet, funnet igjen i 1998.

Hans far var Christen Heiberg (1799–1872) som også var medisinprofessor 1830–72. Hjalmar Heiberg giftet seg i 1878 med Jeanette Sophie Augusta Dahl (1848–1884) fra Molde. Hun døde i barsel etter å ha født seks barn, deriblant kunstneren Jean Heiberg (1884–1976).

Se slekten Heiberg

Premier og verv[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hjalmar Heiberg i Norsk biografisk leksikon
  2. ^ G. Heiberg (1907). Slekten Heiberg. Oslo.
  3. ^ Francis Harbitz (1930, 1:1-8): «Den Winge-Heibergske infektiøse endokarditt (1869) - et historisk preparat» – Norsk Magasin for Lægevidenskaben.
  4. ^ EFH Winge (1869): «Ulcerativ endocardit med sopdannelse. (Det første i Literaturen beskrevne Tilfælde af denne Sygdom.)» – Norsk Magasin for Lægevidenskaben, s. 24:78-82.
  5. ^ J. Grande (10. desember 2000): «En hjertesak - to undersøkelser av samme hjerte med 60 års mellomrom» – Tidsskrift for Den norske legeforening, nr. 30, s. 3699-701.