Liste over musikkinstrumenter etter Hornbostel-Sachs-nummer

Den følgende oversikten er en opplisting av musikkinstrumenter klassifisert i henhold til Hornbostel-Sachs-systemet utfra hvordan de frembringer lyd.

1. Idiofoner

Idiofoner er instrumenter som lager lyd primært ved måten instrumentet selv vibrerer uten bruk av membraner eller strenger.

11. Slagidiofoner

Idiofoner som blir satt i bevegelse av perkusjonsbevegelse, inkludert 111. direkte slag på instrumentet, 112. indirekte slag. Med 112.1 risting og 112.2 skraping.

• 111. Direkte slag
  • Klokke
  • Cymbaler:
    • Crash-cymbal
    • Hi-hat-cymbal
    • Ride-cymbal
    • Splash-cymbal
  • Klokkespill
  • Gong
  • Tamburin
  • Triangel
  • Xylofon
• 112. indirekte slag
  • 112.1 risting
    • Kastanjetter
  • 112.2 skraping

• Chimes
• Fangxiang
• Guiro
• Hang
• Hosho
• Maracas
• Marimba
  • Glassmarimba
• Marimbafon
• Metallofon
• Ranat ek lek
• Ranat thum lek
• Steelpan (steel drum)
• Leke-piano
• Ugal
• Vibrafon
• Vaskebrett
• Xylorimba

12. Plukkede idiofoner

Instrumenter som settes i vibrasjoner ved plukking

• Munnharpe
• Marímbula
• Mbira
• Spilledåse

13. Friksjonsidiofoner

Instrumenter som settes i vibrasjon ved gnidning.

• Glassharpe
• Glass-munnspill
• Daxofon
• Styrofon
• Syngende sag
• Spikerfiolin

14. Blåste idiofoner

Instrumenter som settes i vibrasjon ved blåsing eller bevegende luft.

• Aeolsklaver

2. Membranofoner

Membranofoner er instrumenter som lager lyd primært ved hjelp av en vibrerende membran. Dette inkluderer alle trommer.

21. Slagtrommer

• Basstromme
• Bodhrán
• Bongotromme
• Conga
• O Daiko
• Octoban
• Pauke
• Skarptromme
• Tabla
• Taiko
• Tamburin (jinglene gjør at dette også er en idiofon)
• Tom toms

22. Plukkede trommer

Enkelte kommentatorer mener at instrumenter i denne klassen i stedet burde regnes som kordofoner (se nedenfor).

23. Friksjonstrommer

• Cuíca
• Rommelpot

24. Selvklingende membraner

Instrumenter der en membran modifiserer en annen lyd (vanligvis en menneskelig røst) på noe vis (mirlitoner).

• Kazooer

3. Kordofoner

Kordofoner er instrumenter som produserer lyd først og fremst gjennom en eller flere strenger som vibrerer.

• Gayageum
• Geomungo

31. Enkle kordofoner

Instrumenter som består av en enkel strengeholder og strenger – det kan finnes en ekstra resonator, men den skal kunne fjernes uten at instrumentet blir ødelagt (resonatoren skal altså ikke utgjøre støtte for strengene).

• Klavikord
• Cembalo
• Moodswinger
• Musikkbue
• Piano
• Siter

32. Sammensatte kordofoner

Instrumenter der resonatoren ikke kan fjernes uten at instrumentet blir ødelagt.

• Eolharpe
• Balalaika
• Baljebass
• Banjo
• Cello
• Đàn nguyệt
• Đàn tỳ bà
• Kontrabass
• Fele
• Gitarer:
  • Akustisk gitar
  • Bassgitar
  • Klassisk gitar
  • Elektrisk gitar
  • Moonlander
  • Slidegitar
  • Steelgitar
• Hammered dulcimer
• Hardingfele
• Harpe
• Dreielire
• Khim
• Komungo
• Kora
• Koto
• Lutt
• Lyre
• Mandolin
• Nyckelharpa
• Sitar
• Ukulele
• Altfiolin (og andre medlemmer av fiolinoktett-familien)
• Fele
• Gambe
• Bratsj
• Viola d'amore
• Fiolin
• Xalam (eller khalam)

4. Aerofoner

Aerofoner er instrumenter der den vibrerende luften selv forårsaker lyd. Dette kan inkludere en kolonne av luft som settes i vibrasjon (slik som for blåseinstrumenter) eller at en luftstrøm blir avbrutt av en kant (som i frirørblads-instrumentene).

41. Frie aerofoner

Den vibrerende luften er ikke omsluttet inni instrumentet.

• gammelt bilhorn
• Brummer
• Sirene
• Pisk
• Lasso d'amore

412.13. Instrumenter med fritt rørblad

Instrumenter med fritt rørblad har et rør («flis») som vibrerer inni et nøyaktig tilpasset rom (det kan være en tilsluttet pipe, men den skal i så fall bare vibrere i sympati med rørbladet og ikke ha noen innvirkning på tonehøyden – instrumenter av denne klassen kan adskilles fra 422.3 ved at de mangler fingerhull).

• Trekkspill
• Bandoneon
• Concertina
• Munnspill
• Harmonium
• Melodeon (orgel)
• Melodica
• Sheng

413. Plosive aerofoner

Lyden forårsakes av en enkelt komprimering og frislipp av luft.

• Udu-«tromme» eller kimkim
• Boomwhacker
• PVC-instrument, Tubulum & Drumbone, alle oppfunnet av Blue Man Group

42. Ufrie aerofoner (de egentlige blåseinstrumenter)

Den vibrerende lufta er inneholdt i instrumentet.

421. Kantblåste instrumenter eller fløyter

Spilleren lager en båndformet luftstrøm med leppene sine, eller lar pusten sin rettes mot en kant.

• Konkylie
• Fløyte
• Hocchiku
• Krukke
• Khloy eller Khlui
• Okarina
• Panfløyte
• Piccolo
• Blokkfløyte
• Sleidefløyte
• Shakuhachi
• Blikkfløyte
• Whistle
• Seljefløyte

422. Instrumenter med rørblad

Spillerens pust rettes mot en lamell eller et par lameller som regelmessig avbryter luftstrømmen og forårsaker at luften settes i bevegelse.

422.1 Instrumenter med dobbeltrør

Det er to lameller som slår mot hverandre.

422.111 Med sylindrisk utboring

• Cornamuse
• Krumhorn
• Hirtenschalmei
• Shawm

422.112 Med konisk utboring

• Obo
  • Musette (moderne liten obo i ess)
  • Oboe d’amore
  • Engelsk horn
  • Bassobo / Baritonobo (samme instrument)
  • Heckelfon
• Fagott
  • Tenoroon
  • Kontrafagott
• Bombarde
• Cromorne
• Sarrusofon
  • Sopraninosarrusofon
  • Sopransarrusofon
  • Altsarrusofon
  • Tenorsarrusofon
  • Baritonsarrusofon
  • Bassarrusofon
  • Kontrabassarrusofon
• Tarogato (tradisjonell))

• Sekkepiper:
  • Great Highland-sekkepipe
  • Uilleann pipes
  • Northumbrian Smallpipes
  • Musette de cour
  • Biniou
  • Gaita
  • Dudelsack

422.2 Instrumenter med enkelt rørblad (klarinetter)

En lamell som slår mot en fast overflate.

422.211.2 Enkle klarinetter, sylindrisk utboring, med fingerhull

• Klarinetter
  • Piccoloklarinett (Ass-klarinett)
  • Sopraninoklarinett (Ess-klarinett, D-klarinett)
  • Sopranklarinett (C-klarinett, Bb-klarinett, A-klarinett, G-klarinett)
  • Basset-klarinett
  • Basset horn
  • Altklarinett
  • Bassklarinett
  • Kontraaltklarinett
  • Kontrabassklarinett
  • Oktokontraaltklarinett
  • Oktokontrabassklarinett
• Sekkepiper:
  • Duda
  • Svenske sekkepiper
  • Zampogna
• Eksperimentell:
  • Folgerfon

422.212 Konisk utboring

• Octavin
• Saxofon
  • Soprillo
  • Sopraninosaxofon
  • Sopransaxofon
  • Conn-o-sax
  • F mezzo-sopransaxofon
  • Altsaxofon
  • Tenorsaxofon
  • C melody saxofon
  • Baritonsaxofon
  • Bassaxofon
  • Kontrabassaxofon
  • Subkontrabassaxofon
  • Tubax
• Tarogato (moderne)
• Xaphoon

422.22 Sett med klarinetter

• Zummara (Dobbeltklarinett)

422.3

Lik fri-rørblads-aerofonene, men med en pipe tilkoblet – skilles fra dem ved tilstedeværelsen av fingerhull i pipa.

423. Trompeter

Spillerens vibrerende lepper setter luften i bevegelse.

423.1 Naturlige trompeter

Det er ikke mulig å endre tonehøyden på andre måter enn med spillerens lepper.

• Signaltrompet
• Didgeridoo
• Shofar
• Alphorn
• Lur
• Naturtrompet
• Naturhorn

423.2 Kromatiske trompeter

Tonehøyden kan forandres ved hjelp av klaffer (423.21) en sleide (423.22) eller ventiler (423.23).

• Bazooka
• Barokktrombone
• Trombone
• Cimbasso
• Baryton
• Cornett (eller Cornetto)
• Serpent
• Althorn
• Kornett
• Eufonium
• Flygelhorn
• Mellofon
• Sousafon
• Trompet
• Tuba
• Helikon
• Saxhorn
• Ofikleide
• Valthorn
• Wagnertuba

5. Elektrofoner

Elektrofoner er instrumenter der lyden lages med elektriske metoder. Selv om de offisielt ikke er en del av det publiserte Hornbostel-Sachs-systemet, og av den grunn ikke har numeriske underkategorier, blir de ofte regnet som den femte hovedkategorien.

• Denis d'or
• Trommemaskin
• Hammondorgel
• Keyboard bass
• Mellotron
• Moog synthesizers
• Octapad
• Ondes Martenot
• Rhodes piano
• Synclavier
• Synthesizer
• Tannerin (også kjent som Elektro-Theremin)
• Teleharmonium
• Theremin

Se også

• Liste over musikkinstrumenter

Eksterne lenker

(på engelsk)

• Omfattende tabell over klassifisering av musikkinstrumenter
• Vietnamesiske kordofoner
• Arabiske kordofoner
• flere kordofoner