Saxhorn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Militærkorps fra 10. Veteran Reserve Corps, Washington, D.C., April, 1865, med over-skuldra-saxhorn.

Saxhorn er en musikkinstrumentfamilie blant messinginstrumentene. Det er oppkalt etter Adolphe Sax, som ga det dagens form. Han gjorde krav på status som oppfinner av instrumentet, men dette ble debatert heftig blant hans samtidige instrumentmakere.Saxhornene ble utviklet i 1830-årene, og patentert i Paris i 1845. I 1850-årene eksperimenterte Sax videre, og det skal ha blitt laget saxhorn i over ti forskjellige størrelser. En tid brukte amerikanske militærkorps såkalte over-skuldra-saxhorn som hadde klokkestykke som pekte bakover, slik at de militære som marsjerte lenger bak skulle høre musikken godt.


Saxhornet har konisk boring, videre enn valthorn men ikke så vid som tuba eller eufonium. De små saxhornene har 3 ventiler, mens de større har 3-5. I dag er kun althornet og baryton, eller tenorhorn, vanlig. Det hersker uenighet om hvorvidt flygelhorn kan regnes til saxhornene eller ikke.


Saxhornfamilien[rediger | rediger kilde]

Det ble opprinnelig laget saxhorn i 7 størrelser, stemt i vekselvis Ess og B, som saksofonene.

De sju vanligste[rediger | rediger kilde]

  • Sopraninosaxhorn(i Ess), eller pikkolosaxhorn
  • Sopransaxhorn(i B)
  • Altsaxhorn(i Ess), eller althorn
  • Tenorsaxhorn(i B), eller baryton eller tenorhorn
  • Bassaxhorn(i f), samme toneleie som tenorsaxhorn
  • Lavt bassaxhorn(i Ess)
  • Kontrabassaxhorn(i B)

Sjeldnere[rediger | rediger kilde]

  • Subkontrabassaxhorn(i Ess)
  • Subkontrabassaxhorn(i B)