Meiji-forfatningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
御名御璽 – Keiserlig underskrift og segl på Bekjentgjørelsen av den japanske forfatning.

Meiji-forfatningen (jap. 大日本帝国憲法 Dainippon teikoku kempō; oversatt: Det storjapanske keiserrikes forfatning.) var i Japans historie grunnlaget for landets inntreden i det moderne verdenssamfunnet. Den ble vedtatt 11. februar 1889 og trådte i kraft 29. november 1890.

Meiji-forfatningen fastla rammene for de reformene som på alle områder hadde endret det japanske statsvesenet siden landets åpning på midten av det 19. århundre. Det erklærte målet var å bringe Japan på høyde med USA og de europeiske makter.

Forløp[rediger | rediger kilde]

Med den påtvungne åpningen av Japan mot den vestlige verden i Edo-tiden var shōgunatet Tokugawa kommet under press. Da keiser Kōmei døde i 1867 og sønnen hans Mutsuhito (keisernavn Meiji) fulgte ham på tronen skjedde Meijirestaurasjonen. Den hadde som mål å gjeninnføre et virkelig keiserdømme i Japan.

I den påfølgende tiden i forbindelse med Iwakura-sendebudet – en studiereise foretatt av politikere av høy rang til Europa og Nord-Amerika – ble det innledet omfattende reformer. I 1881 tilkjennegjorde Itō Hirobumi – en av reisens deltagere – at den japanske regjeringen innen 10 år skulle utarbeide en forfatning. Det japanske keiserriket skulle bli til et konstitusjonelt monarki.

Forfatningens utforming[rediger | rediger kilde]

Minnesmerke over meiji-forfatningen Yokohama

Itō Hirobumi var president i Rådet for lovforberedelse (sanji in) og spilte en vesentlig rolle i utforminingen av den nye forfatningen. Den rettet seg etter to forbilder: Den britiske og den prøyssiske forfatning. Albert Mosse, dommer i Berlin stilte seg til tjeneste som rådgiver. Det ble en bitter maktkamp mellom tilhengere av det liberale britiske systemet og det autoritære prøyssiske. Til slutt var det tilhengerne av en forfatning som lånte mest fra den prøyssiske som fikk gjennomslag. Keiseren ble innrømmet vidtrekkende fullmakter, blant annet den øverste befalingsmyndighet over det militære. Fra den britiske innflytelse kunne man kjenne igjen et parlament med to hus (over- og underhus). Likeså at overhuset var forbeholdt adelige.

Blant moderne elementer i forfatningen var også den dømmende myndighets uavhengighet og grunnleggende borgerrettigheter.

Fastleggingen av det såkalte ie-systemet som modell for japansk familieliv hadde vidtrekkende følger for samfunnet. Idealet var en tre-generasjoners familie under ett tak og et klart hierarki under ledelse av et mannlig familieoverhode.

Varighet[rediger | rediger kilde]

Etter åtte år var forfatningen ferdig utarbeidet, og den trådte i kraft 29. november 1890. Samme dag trådte den japanske nasjonalforsamling for første gang sammen. Meii-forfatningen ble avløst av en ny forfatning i 1947. Denne ble for det meste utarbeidet av den amerikanske okkupasjonsmakten etter at Japans kolonial- og ekspansjonspolitikk hadde ført landet til nederlag i den andre verdenskrig.

Pekere ut[rediger | rediger kilde]