Mutsuhito

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Keiser Mutsuhito av Japan. Meiji-keiseren.

Mutsuhito (jap. 睦仁) født 3. November 1852 i Kyōto, død 30. juni 1912 i Tokyo) var Japans keiser fra 1867 til sin død. I dag omtales han oftest som Meiji-keiseren. Meiji betyr «opplyst styre».

I en alder av åtte år ble han Japans kronprins og syv år senere (1867) fulgte han sin far – keiser Kōmei, på den japanske tronen. Ett år etter at han besteg tronen, mistet den siste shōgun av Tokugawa-dynastiet makten.

En ny overklasse kom med støtte av meiji-keiseren til å avløse adelen og samuraiene som hadde drevet en isolasjonistisk politikk i de forutgående 250 år. Japan var i denne tiden blitt akterutseilt både teknologisk og sosialt. Meijirestaurasjonen som fulgte Mutsohitos mektovertakelse var preget av en sterk vestlig orientert utvikling og modernisering med klart nasjonalistiske trekk. Under Mushitos styre ble Japan en betydelig industri- og sjømakt. Keiserens største politiske bidrag til moderniseringen var innføringen av en ny forfatning i 1889. Det gamle føydalsystemet ble avskaffet.

Han forlot Kyōto og flyttet til Edo (senere Tokyo). Riktignok hadde keiseren personlig begrenset politisk makt, men han var et guddommelig symbol på statens enhet. I Mutsuhitos regjeringstid foregikk også to alvorlige militære konflikter: Den første kinesisk-japanske krig og (1894–1895) og den japansk-russiske krig (1904–1905).

Etter den avholdte keisers død bygde man med stor deltagelse av frivillige krefter en helligdom i Harajuku i Tokyo (Meiji-helligdommen). Denne er i dag en av de mest berømte Shintō-helligdommene. Tiden Mutsuhito regjerte kalles meiji-tiden. Han ble etterfulgt av sønnen Yoshihito som ble kalt Taishō-keiseren.